USA har, i likhet med rundt 30 nasjoner i verden, en egen spesialitet innen akuttmedisin. I Tidsskrift for Den norske legeforening gir L P Bjørnsen en kort skildring av hvordan spesialistutdanningen i USA fortoner seg fra egne erfaringer ved universitetssykehuset i Madison, Wisconsin. Han har kommet gjennom et nåløye få utlendinger forunt med legejobb der.

Akuttmedisin har vært en egen spesialitet i USA siden 1973, mens i Norge er akuttmedisin en del av spesialiteten anestesiologi.

USA har, i likhet med rundt 30 nasjoner i verden, en egen spesialitet innen akuttmedisin.

Det siste tiåret har antall pasienter til akuttmottakene økt med mer enn 26 %, mens antall akuttmottak har gått ned med nesten 9 %.

Stor oppgavevariasjon
En konsekvens av feilslått helsepolitisk styring over lang tid har blant annet ført til at over 40 millioner mennesker står uten helseforsikring i USA.

Som lege i akuttmottaket ser man 20–30 pasienter på hvert skift, og spekteret av kontaktårsaker og alvorlighetsgrader er stort.

Man behandler pasienter med alt fra fremmedlegeme i øyet, tannpine eller enkle brudd, til forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom, appendisitt, traumer og sepsis.

Bredere ansvar
I mottaket er akuttmedisineren også ansvarlig for luftveishåndtering og resuscitering. I USA er anestesilegen primært på operasjonsstuen, så selv ved traumeteamaktivering vil akuttmedisineren være ansvarlig for all luftveishåndtering.

Akuttmedisin er en spesialitet full av prosedyrer. Suturering, reponering av brudd, plassering av sentralt venekateter, bruk av ultralyd og innleggelse av thoraxdren er noen av prosedyrene som må beherskes.

Det er en allsidig og tøff utdanning hvor man til tider føler at fagområdet er uoverkommelig og pasientantallet uendelig.

Ambulanse- og helikoptertjeneste
Som en del av den prehospitale opplæringen er det jevnlig arbeid ved ambulansetjenesten, og integrert i utdanningsprogrammet jobber man som helikopterlege. Dette gir verdifull trening i behandling av kritisk syke og skadede personer samt erfaring med akutte prosedyrer i felten.

Helikopterpersonellet består av pilot, sykepleier og lege. Legen på helikopteret er utdannet innen akuttmedisin og ikke innen anestesi, slik man stort sett ser ved den tysk-sveitsiske modellen som vi har i Norge.

Akuttmedisin i Norge
Det har vært et problem for norske leger som er utdannet i USA å få godkjent sin amerikanske spesialitet. Problemet er selvfølgelig enda større innen akuttmedisin, da dette ikke er en spesialitet i Norge.

Les hele innlegget i Tidsskrift for Den norske legeforening