Det siste estimatet er landsdekkende Nødnett i 2014. På Østlandet er det snart virkelighet. NB! Dessverre forekom det noen faktafeil i trykt artikkel i magasinet vårt, derfor legger vi ut hele her og setter feilene i bold. Uttrykkene TMO og DMO er for eksempel byttet om.

Hele artikkelen i Ambulanseforum nr. 3 2010

Abonnere på Ambulanseforum? Sjekk her

Når nødnettet trer i funksjon blir det ikke lenger dispensasjon for å oppgi pasientsensitiv informasjon via mobiltelefon.

- Nødnett er ikke bare betegnelsen på det nye digitale kommunikasjonssystemet, det er ikke bare radio og dekning, men ny software, nye prosedyrer og opplæring, åpner Per Willy Hegge som til daglig jobber i ambulansetjenesten i Buskerud og har dagens kurs i bruk av tetraterminalene på Korsegården i Akershus.

Sammen med Ole Christian Kristian Syvertsen fra ambulansetjenesten i Sarpsborg holder de dagens kurs for en brokete forsamling fra ambulansetjenesten, luftambulansen, og litt ymse. Til nå har over 1000 vært på kurs, enten dette er endagskurset eller mer omfattende kurs om man også jobber på AMK eller legevakt.

Enorme forventninger!
- Utbyggingen er forventet å gi store samfunnsøkonomiske gevinster, fortsetter Hegge. – Opplæring og bruk av felles Nødnett i alle etater kan gi et kvalitetsløft. Helsedirektoratet forventer at vi skal bli mer effektive, behandle flere pasienter, og at allmennleger skal delta i akuttmedisinsk tjeneste og igjen bli en akuttmedisinsk ressurs. Ambisiøst? Ja, veldig! Så får vi se om vi klarer å oppfylle det, fortsetter Hegge introduksjonen.

Samhandlingsordet dras selvfølgelig også fram: Målet er bedre samhandling mellom nødetater og innad i helsetjenesten. Når alt er utbygd vil det være over 300 sentraler og 40 000 radioterminaler i brann, politi og helse.

Hegge minner oss på at samband også er et av de viktigste verneutstyr vi har. Så hva kan de nye radioterminalene gjøre som ikke de gamle kan, i tillegg til dette med avlyttingssikkerhet, bedre lyd og forhåpentligvis mer samhandling?

Ny hverdag?
De gamle, gode kanalene vil bli erstattet med talegrupper. Ved større aksjoner vil alle etater kunne kommunisere i en felles talegruppe underveis til og på hendelsesstedet. Det vil være muligheter for gruppesamtaler, én til én samtaler, og samtaler til og fra andre nett, halv eller full duplex – altså enten som walkie-talkie eller som en vanlig mobilsamtale. Etatene kan oppgi sensitiv info uten at andre enn de som skal  hører. Det vil bli bedre innendørsdekning.

Fullt utbygd vil nødnettet dekke 80 prosent av arealet i Norge, og så godt som hele befolkningen.

Hegge trekker fram en hendelse som nylig skjedde i Mo I Rana. Politiet var på et rutineoppdrag for å hente en psykiatrisk pasient. Den ene politimannen ble stukket med kniv i magen av pasienten, og døde på stedet. Rett etter kom ambulansen som ikke hadde fått beskjed om at dette var et skarpt oppdrag. De gikk rett inn og fant den døde politimannen, og kunne potensielt ha havnet i livsfare de også. Ville dette skjedd om man hadde felles nødnett? spør Hegge retorisk. Han tror ikke det. – Man kunne snakket sammen fra første stund. Da ville det fremkommet at det var en skarp hendelse.

Terminaletikette
Forventningene til nytt Nødnett er store. Og etter en dag på kurs øyner man de mange mulighetene og fleksibiliteten terminalene vil medføre i daglig operativ tjeneste.

Så for å bli en fullverdig bruker, må man bli god på å snakke korrekt i halv duplex. Nå skal stammespråket helst bli tverretatlig, enhetlig, klart og tydelig. Ingen slappe, utydelige beskjeder mer!

Viktige ord:

ICCS –Betegnelsen på den tekniske løsningen i et kontrollrom som består av en integrert PC-betjent radio og telefoniløsning (Integrated Communication Control System).

HDO – Helsetjenestens Driftorganisasjon. Dit vi sender feilmeldinger.

SDS – Short data service, tilsvarende SMS.

PTT – Push to talk, trykk og snakk – halv duplex-funksjon. Terminalen holdes loddrett 2,5-5 cm fra munnen øverst. Mikrofonen er retningsfølsom. Man må vente litt når man har trykket PTT før man snakker.

Halv duplex: når man bruker terminalen som walkie-talkie, en trykker, en lytter.

Full duplex: Når man bruker terminalen som mobiltelefon. Da er det en annen mikrofon som gjør at man kan holde den som en vanlig mobil.

DMO (direct mode operation): Direkte modus/Walkie-talkie modus. Man snakker sammen uten bruk av radionettverk. Benyttes utenfor områder som har dekning fra Nødnetts basestasjoner, for eksempel bak et fjell uten dekning.

TMO (trunked mode operation): Når man er koblet opp til radionettverket  og snakker sammen innenfor systemets dekningsområde, og er tilkoblet på nettverket.

Kontrollrom –  samlebetegnelse på etatenes store og små kommunikasjonssentraler. AMK, akuttmottak, legevakt, 110-sentraler og politiets operasjonssentraler.

Talegruppe – for gruppekommunikasjon. Talegrupper er mer hendelsesstyrte enn kanaler, og kan fungere uavhengig av geografiske begrensninger. Ønsker man å lytte til talegruppene i området man er for eksempel på gjennomreise ved pasienttransporter skifter man manuelt på Nødnett radioen.

Ambulansedistrikters talegrupper: Talegruppe 1 i alle ambulansedistrikt som typisk vil omfatte anslagsvis 5 til 20 ambulanser vil være hovedarbeidsgruppe, der man normalt befinner seg. Talegruppe 2 vil være disponibel gruppe, Talegruppe 3 er landsdekkende kommunikasjon med ambulanse utenfor eget område, Talegruppe 4 Opplæring og ekstraordinære situasjoner.

Utalarmeringsgruppe: En for hvert ambulansedistrikt, benyttes ved utalarmering og har høy prioritet i nettet.

Stillegruppe: Benyttes når det ikke er ønskelig med lyd i radioen. Her er det ikke mulig å sende.

Felles sambandsreglement
Det nye felles sambandsreglementet vil ha nye prosedyrer. Fremtidens prosedyrer vil være splittet i tre nivåer.

Nivå 1: Felles sambandsreglement mellom nødetatene som skal sikre enhetlige og entydige prosedyrer, høyere effektivitet og bedre kvalitet på daglig drift, bedre koordinering og økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell, som regulerer bruken av felles talegrupper, en til en, sikkerhetsalarm og prosedyrer ved trippel og tverralamering.

Nivå 2: Rundskriv om tilrettelegging og bruk av Nytt nødnett som sørger for at felles sambandsreglement blir videreført i lokale prosedyrer.

Nivå 3: Ferskvare. Den praktiske hverdagen. Operative prosedyrer, som skal optimalisere samhandling tverretatlig og innad, ivareta styrende lover og forskrifter og utvikle standardiserte arbeidsmetoder lokalt og på sikt nasjonalt. Dette har vi ikke vært gode på i Norge.

Hver radio vil ha et unikt identitetsnummer, bygd opp av sju siffer. 1) Det første sifferet markerer hvilken etat, 2) det andre hvilken tjeneste – kommunal eller spesialhelsetjeneste, luftambulanse, 3) det tredje region og 4) fjerde hvilket område, 5) det femte stasjon, 6) det sjette hvilken enhet og 7) det sjuende hvilken radio på enheten. Ovenstående beskrivelse gjelder for spesialisthelsetjenesten.

Rund trykknapp: Skifte av talegruppe eller volum avhengig av hvordan man trykker. I prinsippet kan man lytte til talegrupper i hele landet når landsdekkende nett er oppe. Dette gjelder bare for de talegrupper som er tildelt landsdekkende gyldighet. Man har tilgang til alle talegrupper som kan velges fra menyen.

Display: Øverst til venstre. Kapasitet. Grønn=50-100%, gul= 20-50%, rød: 10-20%, tomt ikon: 5-10%. Melding om lavt batteri: mindre enn 5%.

Knappene har dobbeltfunksjon: Langt og kort trykk gir forskjellig resultat.

Vekt 233 gram inkludert batteri.

Batterikapasitet for standard batteritype er beregnet for over åtte timers normal bruk. To batteriskift i døgnet.

PTT-knapp

Grå knapp til AMK (Øvre sidetast er grønn og er kodet for individuelt anrop til AMK, Nedre sidetast er grå og sender en statusmeldig for å få kontrollrommet til å svare i den innstilte talegruppen.)

Rød knapp sikkerhetsalarm, radioterminalen går i nødmodus og mikrofon åpnes. To i samme situasjon bør ikke trykke pga feedback!

Hurtigtaster: Oppkall gruppe, svart knapp høyre.

Utalarmering: SDS-melding. Terminalen gir forskjellig tone avhengig av hastegrad.

Kvittere for mottatt melding. V – Godta.