Bannerannonse

Primærbehandling av alvorlige brannskader

Ved brannskader som omfatter > 10–15 % av kroppsoverflaten bør væskeresuscitering startes tidlig. Væske bidrar til ødemdanning, og brannskade i ansiktet kan nødvendiggjøre tidlig intubasjon for å sikre frie luftveier, står det i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Norge behandles ca. 700 pasienter per år i sykehus pga. brannskade. Om lag 10 % av disse behandles ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland universitetssykehus.

Pasienter med utbredte brannskader er ofte våkne umiddelbart etter skaden. Påvirket bevissthet gir mistanke om andre skader og/eller sykdommer, rusmiddelbruk, CO- eller cyanidpåvirkning. Noen pasienter har vært utsatt for et traume med høy energi (f.eks. eksplosjon, fall, bilulykke) og skal initialt undersøkes av traumeteam som multitraumepasienter ved det sykehus som primært behandler pasienten.

Avkjøling reduserer skadeutbredelse og skadedybde. Hvor lenge skadestedet skal avkjøles og hvilken temperatur vannet skal ha er uavklart.

Studier på rotter har vist at kjøling kan ha effekt selv om man starter så sent som inntil 30 minutter etter påført skade, og at det er bedre effekt desto lenger skadestedet kjøles ned.

Det er også vist at bruk av isvann skader vevet. I én studie blir det anbefalt å skylle med vann som holder 12–18 °C i 20 minutter. Det anbefales å fortsette til smerten forsvinner. I forbindelse med kjøleprosedyren er det viktig å unngå at pasienten får lav kroppstemperatur.

Luftveishåndtering
Luftveishåndtering hos pasienter med brannskade i hode-hals-regionen er utfordrende pga. redusert gapeevne og ødemdanning i ansikt, munn og svelg. Tidlig orotrakeal intubasjon er ofte nødvendig for å sikre fri luftvei. På grunn av ødemutvikling må intubasjon skje med uklippet tube.

Væskebehandling
Ved skade på mer enn 10–15 % av kroppsoverflaten må væskebehandling i henhold til Parkland-formelen startes så snart som mulig (ramme 1) for å unngå nyresvikt som følge av alvorlig hypovolemi. Volumstatus vurderes fortløpende på bakgrunn av timediurese, pulsfrekvens og blodtrykk og senere også erytrocyttvolumfraksjon (EVF), baseoverskudd (BE) og serum-laktat.

Les hele oversiktsartikkelen i Tidsskriftet

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.