Hopp til hovedinnhold
Legehelikopter i ferd med å lande på Ullevål sykehus. Foto: Live Oftedahl (2017)


Autorisasjon light

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har hittil i år godkjent ambulanseautorisasjon for 12 stykker som i utgangspunktet har annen utdanning som helsepersonell, uten at de har tatt fagbrev som ambulansearbeider.

Les også: Autorisasjon "light"?

Per i dag har de inne ytterligere 10-15 søknader om å få en slik autorisasjon. Søkerne kommer fra hele landet.

I fjor var det nemlig to sykepleiere som fikk godkjent autorisasjon som fagarbeider uten å ha tatt fagprøven.

Den ene var anestesisykepleier med mange års erfaring som redningsmann i luftambulansetjenesten, den andre var grunnutdannet sykepleier med mange år i ambulansetjenesten bak seg.

Begge hadde altså lang fartstid før de søkte om å få autorisasjon uten å gå opp til fagprøven.

Ny praksis
I utgangspunktet fikk de avslått søknaden av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), men klaget inn saken for Statens Helsepersonellnemnd  (HPN) og fikk omgjøring av vedtaket.

SAFH stilte dermed i brevs form spørsmål til Helsedirektoratets avdeling for personell og utdanning, om dette var slik man burde forstå helsepersonelloven.

Her uttrykkes det blant annet bekymring for at: ”Dette åpner for at norsk helsepersonell skal kunne oppnå autorisasjon i en annen yrkesgruppe uten videre utdanning og dermed få dobbel autorisasjon med kun en utdanning.”

Helsedirektoratet fastslo at Helsepersonellnemndas avgjørelse var den korrekte tolkningen av loven. Dette har trolig åpnet for en ny praksis på området.

Og den nye forståelsen av loven gjør at det har blitt lettere for andre, gjerne med sykepleierutdanning i bunnen, å søke om autorisasjon uten å måtte gå opp til fagprøven.

– Det er Statens Helsepersonellnemnds vedtak i klagesaken som har instituert en ny praksis, og vi må rette oss etter denne, sier administrerende direktør Per Haugum i SAFH.

– Helsedirektoratet mente at vedtaket i klagesaken måtte vi ta til etterretning, men det betyr ikke at vi skal legge oss på en enklere linje. Det betyr at vi må komme til at søkere med en annen bakgrunn på annen måte har skaffet seg de kunnskaper og ferdigheter en ambulansearbeider trenger å ha for å kunne opptre faglig forsvarlig, jf helsepersonellovens § 4. Noe mindre vil vi ikke kreve.

Så har dette altså satt presedens?

– Hovedregelen er fremdeles at du skal ha fagbrev, sier Mette Thomsen, avdelingsleder i SAFH hvor de behandler disse søknadene.

– Det er en unntaksbestemmelse i Helsepersonellovens §48, tredje ledd bokstav c som sier at hvis man har en utdanning som ikke holder helt mål, kan man få autorisasjon om man ”på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet”.

I hovedsak er denne paragrafen som oftest brukt på utenlandsk helsepersonell, hvor de får godkjent utdannelsen etter å ha tatt kurs eller har relevant arbeidserfaring og så videre.

Nivået må få satt seg
– Helsepersonellnemnden brukte denne paragrafen i sin omgjøring av vedtaket, og Helsedirektoratet sa også at denne bestemmelsen gjelder. Så den som har en annen utdanning, men har nødvendig kyndighet har også rett til autorisasjon som ambulansearbeider, sier Thomsen og presiserer at de sammenligner med kravene til det norske ambulansefagbrevet hvor man har fireårig utdanning på godkjent videregående nivå, inkludert to års læretid.

– Da blir det et spørsmål særlig for de som er sykepleiere, om de har nødvendig kyndighet. Og vår vurdering er at nyutdannede sykepleiere ikke har det. Men den som har lang eller relevant arbeidserfaring kan ha det. Det blir en konkret individuell vurdering.

Så fra å ha avslått søknaden til to erfarne sykepleiere som hadde jobbet lenge i ambulansetjenesten i fjor, sier altså Thomsen i år at:

– Vi kan ikke kreve mer enn det som er minimum i norsk utdanning for ambulansefagarbeidere. Men det blir en kompleks vurdering om kurs og arbeidserfaring er tilstrekkelig. Hvor nivået setter seg er ikke helt klart ennå. Men det er vanskelig å kreve fem års arbeid i ambulansetjenesten for en med sykepleierutdanning, før de kan få autorisasjon som ambulansearbeider.

Haugum kommenterer også at SAFH alltid tar HPNs vedtak i klagesaker til etterretning og iverksetter dem på lojal måte.

– Praksisen på dette vil bli mer klar når man har fått inn flere søknader, sier Thomsen. Hun sier også at SAHF har hørt fra søkere at mye av bakgrunnen for at helsepersonell søker om ambulansearbeiderautorisasjon, er at akuttforskriften krever en slik autorisasjon.

Økning i søknader
Fjorårets avgjørelse ser nå til å ha ført til en økning av slike søknader til SAFH, og at flere som før ville ha fått avslått en slik søknad, nå får godkjent en ambulanseautorisasjon om de etter SAFHs vurdering har kvalifikasjoner tilsvarende en nyutdannet ambulansearbeider.

Som en ytterste konsekvens: står nå fagbrevet for fall når det gjelder autorisasjon av ambulansepersonell, fordi sykepleierutdanning heretter gir en enklere inngang til autorisasjon som ambulansearbeider? Med en slik inngang får man jo også mye bredere jobbmuligheter.

Og hvorfor ikke bare ta fagprøven, selv med sykepleierautorisasjon og tilstrekkelig fartstid i ambulansetjenesten?

Enkelte sykepleiere Ambulanseforum har snakket med, sier at de er stoltere etter å ha avlagt fagprøven enn etter å ha fått sykepleierautorisasjon. Det har nok noe med formen på fagprøven å gjøre.

I siste nummer av Ambulanseforum 2010 stilte vi i artikkelen Autorisasjon "light"? spørsmål ved om Helse Nords problemer med å oppfylle kompetansekravene når dispensasjonsvinduet lukkes den 1. april, vil føre til lemping av kravene.

Svaret til Statens helsetilsyn var at de ikke ville fire på kravene for det de anser for absolutte minimumskrav. Og er det nå der lista legges? På de absolutte minimumskravene?