Det var en samstemt sal på halvdagsseminar med statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Tone Toften, som sendte sterke signaler til departementet om at de ønsket fortgang i å få en bachelor paramedicutdanning i Norge.

Toften på sin side holdt et innlegg med den samme leksa om Samhandlingsreformen, som sikkert mange hadde hørt før; et helsevesen med brudd og svikt, stykkevis og delt, for svakt koordinert og med svikt i samhandlingen, mangel på horisontal og vertikal kommunikasjon, og at det trengs en mer enhetlig pasientkjede med koordinerende enheter i kommunen. Finansieringssystemet må endres, og det må satses på IKT, FoU og kompetanse. På 80-tallet var vi i front på data i norsk helsevesen, nå henger vi langt etter. Hvorfor er vi ikke bedre?

Hun avsluttet med å si: - Det er ikke nødvendigvis tempoet som er det viktigste, men retningen.

Todelt rolle
Men som Steinar Sørlie, generalsekretær i SNLA påpekte i sin innledning: prehospital tjenestes rolle er ikke nevnt, og man må lete mellom linjene for å se sin egen rolle i Samhandlingsreformen.

For ja, kommunehelsetjenesten skal bygges opp, og pasientene skal til lavest mulig nivå.

Men med sentralisering og desentralisering på samme tid, vil ambulansetjenestens oppgave bli todelt - på den ene siden må man få akuttpasientene til rett behandling med færrest mulig ledd, slik at de blir minst mulig pleietrengende, og på den annen side et mer utstrakt samarbeid med kommunehelsetjenesten, og flere transportoppdrag av den økende andelen eldre pasienter som kanskje har flere diagnoser.

En samstemt sal var enige om det vil kreves høyere kompetanse hvis det blir en økende andel vurderingsoppdrag, og at sorterings- og prioriteringskompetanse vil bli viktig. Og da er tempoet viktig: Det haster å få på plass en bachelor!

Tilsvar fra Toften
Toften kunne som tilsvar på rapporten "En helhetlig gjennomgang av prehospital tjeneste" si at HOD vurderer en bachelor paramedic og samarbeider med Kunnskapsdepartementet om dette.

Om felles nødnummer kunne hun si at det har vært på høring og nå er til politisk behandling.

- Vi må sikre gode akuttmedisinske tjenester, med god kompetanse, kvalitet og forsvarlig responstid, sa Toften. (Men påsto etterpå at hun sa akseptabel responstid, da noen spurte om det var planer om definere forsvarlige responstider nærmere, noe hun avkreftet.)

Hjertesukk og hjertebarn
For øvrig var dette dagen for hjertebarn og hjertesukk.

Anne Catrine Braarud, avdelingsoverlege ved prehospital klinikk i Oslo og Akershus  konstaterte at de som skal se til daksen hennes per i dag har høyere utdanning (bachelor veterinærassistent) enn de som ser til kronikere og svært, svært syke mennesker. Å få på plass en bachelor i 2020 er for sent.

Braaruds innlegg: Definerte utdanningsnivåer: en fordel for pasienter, arbeidsgiver og paramedic? (ppt)

Hun etterlyste elektroniske ambulansejournaler for hele landet, slik at man kan få ut flere data. - Da har vi et datagrunnlag vi kan gå videre med. I dag vet vi hva vi rykket ut på, men ikke hva vi kom til.

Bjørn Bjelland, assisterende ambulansesjef prehospitalt senter Oslo mente at en bachelor paramedic kan fylle et tomrom. - Dagens ambulanseutdanning dekker ikke morgendagens utfordringer. Han hadde lånt en figur av Bjørn Jamtli i Statens helsetilsyn som illustrerer dette godt.

Bjelland: Ansvar, likhet, nærhet - tre viktige prinsipper for høgskolebasert ambulanseutdanning (ppt)

Erik Zakariassen, stipendiat i SNLA og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, påpekte i sitt innlegg at det ikke er de enkle protokollstyrte røde responsene som krever høyere utdanning, det er vurderingspasientene, de som vipper mellom rødt og gult, og at det er veldig store lokale kulturforskjeller som avgjør hvor mye legevaktslegen blir involvert. I Stavanger er det 70 prosent, i Innlandet er det 20.

Zakariassen: Epidemologi ved rød respons (ppt)

Per Olav Eielsen, seksjonsoverlege for AMK Stavanger, snakket blant annet om IKT og telemedisin som en mulighet for å spare liggedøgn. I Odense i Danmark har de etablert telemedisinsk overvåkning av KOLS og hjertepasienter hjemme, de er fremdeles innlagt men hjemme; såkalt telefoninnlagt som posthospitale pasienter, og man sparer i gjennomsnitt 24 liggedøgn i året per pasient.

Eielsen: Medisinsk nødmeldetjeneste i fremtiden (ppt)

NRK: Nyhetsklipp om medisinsk nødnummer versus felles nødnummer

Petter Andreas Steen, professor ved UiO og Oslo universitetssykehus, sitt hjertesukk var at det er så vanskelig å samle inn data i akuttmedisinsk forskning, og se hvordan det går med for eksempel traumepasienter i etterkant.

- Vi skal ikke vurdere pasienten videre, men trenger å vurderere vår egen innsats.

Man er avhengig av å kombinere data i større registre nasjonalt og internasjonalt, for å få til fagutvikling og forskning i akuttmedisin, men det er ikke mulighet for det. Helseforetakene samarbeider heller ikke på tvers, og hver for seg blir tallene for små til å bli relevante.

I et samarbeid med Sverige og England, fant Oslomiljøet ut at de hadde tre ganger så høy hjertestansoverlevelse, og gjennom dette samarbeidet fikk Sverige og England bedre overlevelse.

- Vi har en lite vitenskapelig tradisjon, er en ung del i medisinen og har sterke meninger uten vitenskapelig basis. Og vi er redd for å dele idéer, og for at "våre data" skal "stjeles".

Steen snakket også om master og sågar doktorgrader.

Steen: Fremtidige utfordringer for fagutvikling og forskning (ppt)

En i salen etterlyste også en debatt om nummer to på bilen. Er vi fornøyd med de kravene? Det ble det ikke debatt om i denne omgang. Og Jan Einar Andersen i SNLA ønsket også en debatt om faglig utdanning av AMK-personell.

Motstridende pasientperspektiver
Olav Østebø, fagkoordinator i Rakos, Helse Vest, holdt et foredrag på NSHs konferanse forrige uke som glir rett inn i knippet av foredrag på dette seminaret, så vi legger ved det også.

- Ambulansetjenesten må ha to hovedfokus på samme tid: 1. Fylle sin rolle i den akuttmedisinske behandlingskjeden med akutt livstruende, alvorlig skadde eller syke pasienter. 2. Inngå som en integrert del av helsetjenestens tilbud og samhandling for å unngå unødige sykehusinnleggelser, og gi pasienten et tilbud på det mest effektive omsorgsnivå. Dette er egentlig to motstridende perspektiver:

- I spesialhelsetjenesten er du alvorlig syk inntil det motsatte er bevist. I primærhelsetjenesten derimot er utgangspunktet at du ikke er alvorlig syk inntil det motsatte er bevist.

Østebø: Kan ambulansetjensten være en ressurs i Samhandlingsreformen? (ppt)

Vi avslutter med Eielsens innledningsord i sitt innlegg: Fremtiden kommer i rykk og napp. Kanskje nå er vi i nærheten av fremtiden?