Her er et innlegg i Sunnmørsposten om framtidens sykehusstruktur, og prehospital tjenestes rolle i det hele av Odd J. Vedeng, fagdirektøren i Sunnmøre i Sunnmørsposten.

STRATEGIPROSESS. Helseforetakene er inne i forskjellige former for strategiprosesser. Behovet for endring og utvikling er betydelig. Den medisinske utviklingen går fort, kravene til kvalitet og pasientsikkerhet er store, befolkningsstrukturen endrer seg (eldrebølgen) og kostnadene øker. Norge nå er i nærheten av verdenstoppen i kostnader til helsetjenester.

25% av arbeidsstokken til helsearbeid i framtiden
Dersom vi framskriver utviklingen vi nå er inne i, vil ¼ av alle ungdomsskoleelever i 2025 (altså de som blir født nå) måtte bli helsearbeidere. Ti år senere, i 2035, vil helsetjenestene trenge 1/3 av dem. I dag er forholdstallet 1/6.

Det sier seg selv at samfunnet ikke vil ha bæreevne til dette. Så noe må gjøres. Det tilsier at helsetjenestene må organiseres effektivt. Vi må mellom annet begrense den delen av arbeidstida til helsepersonellet som går med til å vente på at folk skal bli syke (passiv beredskap) i stedet for å behandle pasientene vi vet trenger det (helsekøer).

Den mye omtalte samhandlingsreformen er en respons på disse utfordringene. En hovedstrategi i denne er å behandle pasienter på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet).

Dette vil oftere enn før være små lokalsjukehus framfor større og mer spesialiserte sjukehus. Og det vil oftere være kommunalt nivå i stedet for spesialisthelsetjenesten (sjukehus). Det er derfor en avsporing å framstille dette som nedbygging av lokalsjukehus. Vi ser likevel at lokalt engasjement tar utgangspunkt i slike påstander.

Framtidig struktur
Det som drøftes i helseforetakene nå er framtidig struktur på og systemkrav til sjukehustilbudet. Og slike endringsprosesser er alltid problematiske fordi det medfører lokaliseringsdebatter. Imidlertid burde vi nå la lokaliseringsdebatten ligge etter som lokalsjukehusene kommer til å bestå med minst like stort omfang som i dag.

Lokalsjukehusmodeller. I 2007 kom det to viktige nasjonale rapporter, Traumemeldinga og rapporten fra Lokalsykehusutvalgets rapport (krav til akuttsjukehus. Åpning for lokalsjukehus med planlagt kirurgi og enklere kirurgisk beredskap).
Disse rapportene var lite kontroversielle da de kom, det er først nå når noen begynner å anvende modellene på kartet at det blir uro.

Aktuelle modeller for akuttberedskap

1.... Traumesjukehus: Døgnberedskap i de fleste spesialiteter inklusiv thorax- og nevrokirurgi. Fødeklinikk.
Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene.

2.... Akuttsjukehus. Døgnberedskap i indremedisin, ortopedi og bløtdelskirurgi. Fødeavdeling.
Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter

3.... Lokalsjukehus med delt kirurgisk beredskap. Døgnberedskap i indremedisin pluss en av hovedspesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdelskirurgi eller ortopedi. Fødeavdeling eller fødestue.
Fordi den kir. beredskapen krever operasjonsteam og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare på å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.

4.... Lokalsjukehus med FAM. (Felles akuttmottak med kommunen). Dette sjukehuset har døgnberedskap i indremedisin pluss felles akuttmottak (FAM.) med kommunen. Kan ha elektiv kir./dagkir. Fødestue/Fødeavdeling?
Ikke kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter.Kan være behov for anestesiberedskap.

Volda. Spørsmålet i vår strategdiskusjon har vært om Volda sjukehus skal høre til kategori 2 eller 3. Ålesund sjukehus er i kategori 2, St. Olavs Hospital i kategori 1.

Dersom Sunnmøre skal ha to kategori 2-sjukehus er det en reell fare for at begge ender som kategori 3. Det er dette problemet Helse Nordmøre og Romsdal står oppe i og styret der har derfor bedt om å få utredet en modell med ett kategori 2 og ett kategori 3-sjukehus med hovedvekt på elektive (planlagte) funksjoner.

Halvparten av akuttinnleggelser går videre til indremedisin
Det handler her hele tida om kirurgi og ortopedi, ikke om indremedisin. Under 30% av pasientene som blir innlagt med behov for øyeblikkelig hjelp er kirurgiske eller ortopediske pasienter.

Halvparten av de akutte pasientene blir behandlet i indremedisinske avdelinger og her er det ikke aktuelt å endre beredskapen, heller ikke i Helse Sunnmøre.

Indremedisin. De fleste akuttsituasjonene, også de tidskritiske, er innenfor det indremedisinske området. Og denne andelen vil øke i framtida. Det er innenfor disse fagområdene den største utfordringen vil komme i framtida.

Det er synd at dette kommer i bakgrunnen i den offentlige debatten. Den indremedisinske akuttberedskapen er god ved Volda sjukehus og må og skal være det også i framtida. Men debatten dreier seg om den kirurgiske og ortopediske akuttberedskapen som altså berører et mindre antall pasienter. Eksempelvis blir det ved små sjukehus som Volda gjennomført en operasjon per uke om natta.

Kommunelege i Ulstein, Torbjørn Måseide sier til Vestposten «Når det er akutt gjelder det å komme raskt fram til sjukehuset». Det er en sannhet som må modifiseres. Det er ikke mindre viktig hva du kommer fram til. Og det må være tilstanden din som avgjør hvor du skal, ikke hvor du bor. Ikke så mange kirurgiske tilstander er veldig tidskritiske. Men noen er det, f.eks. alvorlige trafikkskader. Disse pasientene skal ikke til Volda sjukehus, men til et mer komplett akuttsjukehus som Ålesund sjukehus. Det er allerede slik det blir praktisert.

Trygghet. Helseforetaket skal gi folk den tryggheten at de kan få den hjelp de trenger når de trenger den. Det er viktig å huske at tryggheten for akutt hjelp ikke bare skal bestå i sjukehusbygninger.

Like viktig er den framskutte beredskapen med ambulansestasjoner og luftambulansen. Det har skjedd svært mye siste årene, særlig med bilambulansetjenestene. Bilene er tomannsbetjente, de har kort responstid og styres fra ett sted (AMK) som har elektroniske kart og «flåtestyring» slik at de hele tida har oversikt over hvor den enkelte enheten befinner seg.

Kompetansen hos personellet er økt betydelig de siste årene og akutt behandling som før måtte foregå på sjukehus, er flyttet ut i ambulansene.

Helikopter. Et godt eksempel på dette er hjerteinfarktbehandling med blodproppløsende medikamenter og som det er viktig å komme tidlig i gang med. Luftambulansen bringer ut enda mer kompetanse og mulighet for rask transport. Dette er en formidabel ressurs og det er nesten påfallende hvor lite påaktet den er, og at ofte når den nevnes, så er det i negative ordelag. «Helikopteret kan jo ikke fly når det er dårlig vær».

Noen ganger er det rett, men for disse tilfellene har vi nettverket med ambulansebiler og et stadig mer stabilt korps med kommuneleger. Det er få land i verden som kan vise til et så godt utbygd system for prehospitale tjenester.

To modeller. I Helse Sunnmøre sin strategiprosess er det så langt lagt fram to alternative funksjonsmodeller for Ålesund sjukehus og Volda sjukehus. Disse modellene er ytterpunkter og det endelige forslaget blir sannsynligvis liggende et sted mellom disse ytterpunktene. Prosessen er ikke ferdig.

Dagens organisering av den kirurgiske og ortopediske akuttberedskapen i Volda er ikke levedyktig i framtida. Det blir derfor litt meningsløst å stå på at vi ikke skal røre den. Den ene dagen er en generell kirurg på vakt, den andre dagen en ortoped. Og primærlegene vet derfor ikke alltid hva de henviser akuttpasientene til. Helse Sunnmøre har som mål at beredskapen skal være forutsigbar og kvalitativt god.

Les hele innlegget i Sunnmørsposten