Glatt vei hindret ambulansen
En ambulanse kunne eller ville ikke utføre oppdraget på grunn av vanskelig framkommelighet, og en taxi ble tilkalt til for å håndtere pasienten i stedet, skriver en skuffet og sint pårørende i et leserinnlegg.
En ambulanse kunne eller ville ikke utføre oppdraget på grunn av vanskelig framkommelighet, og en taxi ble tilkalt til for å håndtere pasienten i stedet, skriver pårørende i leserinnlegget "En skuffende opplevelse med en UNN-ambulanse".
Min mann hadde om natten dradd ut pegsonden, som er et rør hvorigjennom han får all næring og medisiner. Han måtte på UNN for å få satt inn en ny. Jeg ringte 113 og fikk beskjed om at ambulansen ville komme. Min mann sitter i rullestol og hans fysiske stand er dårlig.
Ambulansen kom med tre personer. De fant straks ut at de ikke klarte å rygge ned de 8-10 meterne til huset vårt. Siden de ikke hadde firehjulstrekk, ville de ikke klare å komme på veien igjen. De foreslo derfor at jeg skulle bestille en drosje for rullestol. Jeg protesterte fordi jeg mente at de med et mannskap på tre var bedre i stand til å få han inn i ambulansen og på sykehuset enn en drosjesjåfør. Jeg har betennelse i høyre kne og kan knapt gå, så jeg kunne ikke være til særlig hjelp.
Les mer: iTromsø belyser saken i mandagens avis. Der kan du også lese UNNs svar. (PDF-utgave)
Grei drosjesjåfør
Men ambulansefolkene holdt på sitt; dette oppdraget kunne de ikke klare. De ringte leder for ambulansetjenesten, som igjen ringte meg og sa jeg måtte bestille en drosje, hvilket jeg gjorde. Denne drosjen kom ned til huset og vi kom oss på sykehuset. Da vi skulle hjem igjen etter fire timer oppsto de virkelige problemene. Reglene er slik at når du kommer inn på UNN med drosje, må du også ta drosje hjem.
Sykehuset bestilte drosje. Først da vi kom hjem, og denne drosjen ikke greide å kjøre ned til huset, forsto jeg hvilken situasjon vi var i. Drosjesjåføren klarte helt enkelt ikke alene å trille min mann i rullestolen ned til trappa. Der sto vi. Heldigvis var mitt barnebarn på 18 år hjemme og han hjalp til med å trille bestefaren ned og bære han og rullestolen inn i gangen. Drosjesjåføren var kjempegrei.
Det jeg spør meg er: Kunne ikke de tre på ambulansen ha gjort de samme? De hadde kjørt til vår adresse og brukte en time til å akkordere med meg.
Gammel speiderleder
Jeg ringte rundt til noen ambulanser her i landet. Her skal jeg ikke gjengi alle de kommentarene jeg fikk tilbake. Det de var mest forundret over var at ambulansepersonalet vurderte situasjonen slik at drosjesjåføren hadde bedre kompetanse enn dem. Jeg fikk også vite at alle ambulanser skal ha et "bæreseil", der de lett kunne ha båret min mann ut på båren på veien. Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke gitt opp så fort. Dette var en unødvendig og meget ubehagelig opplevelse for min svake mann. Selv var jeg forundret over den totale mangel på kreativitet i en slik situasjon.
Som gammel speiderleder burde jeg naturlig ha vist dem hvordan man forflytter folk i langt mer krevende situasjoner. Hadde vi hatt et par Røde-Kors folk eller speidere her, ville de tatt en slik utfordring på strak arm. Jeg tenker på hva andre kan oppleve i lignende situasjoner. Ordet "uprofesjonelt" ble ikke brukt av meg, men av en av de i ambulansetjenesten jeg snakket med.
Dårlig samordning
Heretter forventer jeg at UNN-ambulansene virkelig kan utføre oppdrag som de er satt til å gjøre, og ikke bare overlate til drosjesjåførene å klare de oppgavene de ikke selv klarer. Det går mye unødvendig tid og penger med på denne måten, når ambulansen alt har rykket ut.
Vi som er pårørende ber ikke om ambulanse i utide. Her var det Legevakta, hvor min mann er godt kjent, som rekvirerte ambulansen og sa de skulle kjøre rett til akutten. Det er tydelig at organisering og kommandoansvar ikke er samordnet.