Artikkelserie om intensivmedisin

Tidskriftet0110

Tidsskriftet starter en egen temaserie om intensivmedisin i sitt siste nummer. Her er det fem artikler, en om utfordringer, behandling av barn, hvordan det går med pasientene og et case med en ung kvinne som får hjertestans, og hva nærheten til en hjerte-lungemaskin hadde å si.

Les i Tidsskriftet: Intensivmedisinen og dens utfordringer

Intensivmedisinsk behandling er kostbart for sykehuset og belastende for pasientene. Både for pasienten og for samfunnet er det av vital betydning at organiseringen er god. Norsk Intensivregister registrerte i 2007 10 983 pasienter.
Det reelle tallet er høyere siden noen enheter (blant annet de fleste intermediærenheter) ikke rapporterer til registeret. I USA ble i 2000 13 % av sykehuskostnader brukt til intensivmedisin. Dette illustrerer at intensivmedisin er av stor betydning i nasjonal helseplanlegging.

Tidsskriftet: Intensivmedisinsk behandling av barn

Vanlige årsaker til intensivinnleggelser hos barn er hodeskader, septisk sjokk og respirasjonssvikt. Behandlingen er i mindre grad forankret i gode studier og i større grad erfaringsbasert. Totalmortaliteten ved intensivbehandling av barn er rundt 5 %.

Ved septisk sjokk er lavt hjerteminuttvolum typisk, dermed er dopamin og adrenalin best egnet som farmakologisk sirkulasjonsstøtte, dette i motsetning til hos voksne der dominerende vasoplegi gjør noradrenalin til førstevalg. Ikke-invasiv ventilasjonsstøtte anvendes i økende omfang hos barn med respirasjonssvikt.

Tidsskriftet: Korleis går det med intensivpasientane?

I Noreg overlever over 80 % av intensivpasientane sjukehusopphaldet. Frå kring to år etter intensivopphaldet har tidlegare intensivpasientar same vidare leveutsikter som normalpopulasjonen.

Sjølv hos pasientar med grunnlidingar og kritisk sjukdom er det i mange tilfelle rehabiliteringspotensial. Dei fleste langtidsoverlevarane oppnår akseptabel livskvalitet. Intensivpasientar utgjer ei heterogen gruppe, der forløp og langtidsresultat varierer mykje. Intensivmedisinsk praksis bør difor organiserast slik at ein kan fylgje opp pasientane også etter utskriving frå sjukehuset.

Norsk Intensivregister (NIR) har 32 intensiveiningar som medlemmer, og femner såleis truleg om over 95 % av norsk intensivbehandling. Registeret inneheld opplysningar om tal på intensivopphald, alder, kjønn, liggjetid, respirasjonsstøtte, alvorsskår (SAPS), ressursbruk (Nine Equivalents of nursing Manpower use Score – NEMS), innleggingskategori og vitalstatus.

Årleg registrerer Norsk Intensivregister kring 11 000 opphald for 10 000 intensivpasientar.

Data for 2006 syner at 80,7 % av intensivpasientane overlever sjukehusopphaldet (84,2 % på regionsjukehusnivå, 82,5 % på lokalsjukehusnivå og 78,2 % på sentralsjukehusnivå). Intensivmortaliteten er 11,0–16,7 %, medan sjukehusmortaliteten etter intensivopphaldet er 4,2–6,5 %.

Case i Tidsskriftet: Ung kvinne med hjertestans

Vi presenterer her en kasuistikk som omhandler en ung dyspneisk pasient som utviklet sirkulasjonsstans, med behov for langvarig resuscitering og med liten nytte av medikamentell behandling. Ut fra alder, p-pillebruk, betydelig hypoksi og ekkokardiografiske funn vurderte vi lungeemboli som den mest sannsynlige diagnosen. Lungeemboli kan ofte gi dynamiske EKG-forandringer, slike funn er uspesifikke og normalt EKG utelukker ikke lungeemboli.

Kardiogent sjokk betinget i massiv lungeemboli medfører høy mortalitet. Tilstanden kan reverseres ved rask diagnostikk og behandling. Dette demonstreres klart av Petter Vanke og medarbeidere, som ved hjelp av åpen pulmonal embolektomi lyktes i å bringe en 20-årig kvinne fra hjertestans til full restitusjon. En avgjørende suksessfaktor var nærhet til en hjerte-lunge-maskin.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.