Ut i virkeligheten for å redde liv
Etter 22 år i skatteetaten bestemte Bente Stiegler (41) seg for å bytte beite. - Før ga jeg folk hjerteinfarkt, og nå skal jeg redde dem, ler ambulanselærlingen.
Etter 22 år i skatteetaten bestemte Bente Stiegler (41) seg for å bytte beite. - Før ga jeg folk hjerteinfarkt, og nå skal jeg redde dem, ler ambulanselærlingen, på Helse Bergen nettside.
Les også: Helse Bergens lærlingopptak
Stiegler er én av 28 ambulanselærlinger ved Haukeland universitetssykehus (HUS), som i disse dager er på full fart ut i virkeligheten for å redde liv.
- Vi har hjertestans! 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Siv Aamodt (40) utfører hjertekompresjoner mens hun teller høyt. Øynene flakker hektisk mellom pasienten og dataskjermen på veggen.
En avansert datastyrt treningsdukke, som både kan puste og snakke, fungerer som pasient. Ved riktig behandling blir dukken bedre, mens den ved feil behandling blir dårligere eller dør.
- 28, 29, 30, oksygen, signaliserer Aamodt til makkeren Thomas Østvik (23). Han sitter dypt konsentrert ved pasientens hode, og analyserer de medisinske dataene fortløpende. Med fokus på økt kompetanse lar øvingsambulansen til Norsk Luftambulanse lærlingene trene i et realistisk miljø, før de skal ut og møte virkelige pasienter.
- Fra skolen har lærlingene med seg et godt teoretisk grunnlag, men Haukeland legger til rette for at lærlingene skal forberedes på møtet med verden i trygge omgivelser, forteller ambulanseinspektør ved sentrum ambulansestasjon Ørjan Jensen.
Spenning i hverdagen
Så hvorfor bli ambulansearbeider? Til tross for stor variasjon i bakgrunn, erfaring og alder springer lærlingenes motivasjon for å jobbe som ambulansearbeider ut i et felles ønske om mer spenning i hverdagen. Samtidig får de muligheten til å hjelpe andre mennesker.
- Dette er virkelig noe vi brenner for, påpeker Bente Stiegler, mens tidligere bussjåfør Bastiaan Moors (34) nikker bekreftende.
- Vi får lov til å hjelpe de som trenger det mest der og da, samtidig som vi treffer mennesker i ulike livssituasjoner. Bare der ligger det masse interessante utfordringer, sier ekshjelpepleier Aamodt.
- Det kommer med andre ord til å bli en skikkelig utfordring, utdyper Moors.
Forberedelse i trygge omgivelser
Fysisk og psykisk styrke, yrkesutdannelse, og toårig praksis må være på plass før man kan kalle seg ambulansearbeider. Læretiden er todelt og består av både teoretisk og praktisk opplæring. Det første året tar sikte på å gi lærlingene gode grunnkunnskaper i praktisk ambulansearbeid, mens det andre året gjelder å utøve yrket i praksis.
- Det er nå vi skal ut og lære håndverket, konkluderer makkerne Bastiaan Moors og Karen Marie Vik før de gjør seg klare til å ta fatt på dagens neste utfordring - lunsj.