Hopp til hovedinnhold


Behandling av akutt hjerteinfarkt i distriktene

Transport til invasivt senter for PCI-behandling umiddelbart etter trombolyse synes fordelaktig i distriktene ved akutt ST-elevasjonshjerteinfarkt.

Transport til invasivt senter for PCI-behandling umiddelbart etter trombolyse synes fordelaktig i distriktene ved akutt ST-elevasjonshjerteinfarkt, viser en ny studie presentert i Tidsskriftet.

ST-elevasjonshjerteinfarkt bør behandles med perkutan koronar intervensjon (PCI) dersom behandlingen kan gis innen 90–120 minutter.

I områder med lange avstander til invasivt senter er trombolytisk behandling primær behandling. Optimal behandling etter trombolyse er imidlertid ikke avklart.

Noen studier har vist gunstig effekt av tilleggsbehandling med koronarangiografi og PCI. Ingen av disse studiene har inkludert pasienter med lang transportvei til invasivt senter.

Nå foreligger resultatene fra en klinisk, randomisert studie på pasienter med akutt ST-elevasjonshjerteinfarkt med lang vei til invasivt senter ().

Studien omfattet pasienter i Hedmark og Oppland med 100–400 km reisevei til nærmeste PCI-senter.

Etter trombolytisk behandling ble 266 pasienter randomisert til umiddelbar transport til Ullevål universitetssykehus for angiografi og PCI eller til en konservativ strategi som innebar innleggelse i lokalsykehus med rask transport til Ullevål ved tegn til mislykket trombolysebehandling.

– Primært endepunkt var sammensatt av død, reinfarkt, slag eller nye iskemiske hendelser innen 12 måneder. Det var lavere forekomst av dette endepunktet i tidlig invasiv gruppe enn i konservativ gruppe, henholdsvis 21 % mot 27 %, men forskjellen var ikke statistisk signifikant, sier prosjektleder Sigrun Halvorsen ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Det sekundære endepunktet var død, reinfarkt eller slag. Dette viste seg å være signifikant i favør av tidlig invasiv utredning, med henholdsvis 6 % og 16 %. Til tross for intens antitrombotisk medikasjon var det få blødninger, uten forskjell mellom gruppene. Det var få alvorlige hendelser under transport: én død og fire med ventrikkelflimmer som ble vellykket defibrillert. Det var ingen forskjell mellom gruppene i infarktstørrelse.

Resultatene viser at tidlig invasiv behandling etter trombolyse synes fordelaktig også ved lange transporter. Dette vil ha betydning for hvordan vi i fremtiden behandler ST-elevasjonsinfarkter der det er lang vei til invasivt senter, sier Halvorsen.

Artikkelen ble e-publisert 9.9 .2009 i Journal of the American College of Cardiology (content.onlinejacc.org), som er et av de høyest rangerte kardiologiske tidsskriftene