Det er et kurs med lange tradisjoner som nå utgis bearbeidet i bokform. Legevakter og akuttmottak bør ha denne tilgjengelig. På den måten kan primærvurderingen av skader få et nødvendig løft.

Kurset har i mange år vært obligatorisk for utdanningskandidater i generell og ortopedisk kirurgi, og hvert år har det vært laget et kompendium. Dette kompendiet har langt på vei vært brukt ved de fleste norske sykehus der brudd behandles.

Det er en betydelig oppgradering av kompendiet som nå utgis. Fortsatt er målgruppen først og fremst utdanningskandidater i generell og ortopedisk kirurgi.

Forutsatt at det blir utgitt revideringer med korte mellomrom, vil dette være den viktigste metodeboken i bruddbehandling her i landet, også for spesialister i ortopedi. Legevakter og akuttmottak bør ha denne tilgjengelig. På den måten kan primærvurderingen av skader få et nødvendig løft.

Det starter med et utmerket kapittel om det fysiologiske grunnlaget for brudd og bruddtilheling. Deretter kommer ett om funksjonell (ikke-operativ) bruddbehandling, før operativ behandling av alle vanlige (og noen mindre vanlige) brudd omtales systematisk etter anatomisk lokalisasjon.

Brudd hos barn er viet et eget kapittel, likeså behandling av patologiske brudd. Det hele avsluttes med et kapittel kalt Komplikasjoner, men der omtales bare losjesyndrom og infeksjoner.

I alt har 21 forfattere bidratt. Med så mange bidragsytere er det naturlig at kvaliteten ikke er den samme i alle deler. Hovedinntrykket er likevel at det her formidles oppdatert og viktig kunnskap på en grei måte.

Jeg kunne ha ønsket at kapitlene var bygd over en noe mer ensartet lest, der for eksempel diagnostikk, behandling, operasjonsteknikk, etterbehandling, komplikasjoner og resultater ble presentert. Dessverre er noe så viktig som komplikasjoner og resultater mangelvare i flere av kapitlene.

Noen innvendinger til tross – dette er en viktig utgivelse som gir gode retningslinjer for hvordan de forskjellige bruddtypene skal behandles. Både de to redaktørene og forfatterne fortjener ros for arbeidet, og det er god grunn til å vente at de fleste av svakhetene som finnes i denne første utgaven, vil være luket bort i den neste.

Les bokanmeldelsen i Tidsskriftet for Den norske legeforening