Hver morgen ringer Inge Løvstad i helseteamet for å høre om noen har tatt en overdose i løpet av natta. Han sjekker hvem som trenger oppfølging, hører hva som har skjedd. Ute på gata møter han og kollegene rusmisbrukerne der de er.

– Hadde det ikke vært for Inge og resten av helseteamet hadde jeg ikke vært i live i dag.

Kåre svarer kontant på spørsmålet om hva helse- og overdoseteamet i Trondheim har betydd for ham. For noen år siden var han langt nede. Slo av telefonen, trakk for gardinene og dopet seg hardt. Inge Løvstad i helse- og overdoseteamet la merke til at han forsvant fra bybildet. Etter noen dager dro han hjem til Kåre. Fikk ham på sykehus og senere til rehabilitering. I dag går Kåre på legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

– Det går kjempebra med meg nå. Som du skjønner har Inge og alle som jobber i helseteamet en høy stjerne hos meg.

Brenner for menneskene

– Jeg husker hva som skjedde, han var langt nede. Folk som jobber med dette må ha det lille ekstra. Du må brenne for menneskene du jobber med, sier Løvstad.

Hjelpepleieren har jobbet med rusmisbrukere i 20 år. Siden 2001 har han jobbet i helseteamet i kommunen. Den viktigste jobben gjør de ansikt til ansikt med rusmisbrukerne.

– Du oppnår ikke mye fra kontorpulten i denne jobben, sier Løvstad.

Han og jordmor Anette Sletten pakker sekken med brukerutstyr, tar på seg varme klær og går ut i regnværet.

Utenfor Trondheim Torg møter de kjente fjes. De slår av en prat, kommenterer nye briller, vitser og ler.

– Uten helseteamet hadde denne byen vært ødelagt. Har du et problem så hjelper de deg.

Nils Nesbø har kjent Inge nesten like lenge som han har vært en del av rusmiljøet i Trondheim.

– Det betyr mye å se et kjent fjes. Han har vært hjemme til meg og kona. Han kjenner oss, sier Nesbø.

Møter folk der de er

Fra Trondheim Torg går veien videre til Hveita dagsenter. Inne i varmen lukter det fresende smør og nytrukket kaffe. I Frelsesarmeens kafé i det lille trehuset i Hvedingsveita kan alle som ønsker møtes for en prat eller et billig måltid.

Helseteamet setter seg ned blant gjestene og spiser speilegg. Slår av en prat med de andre kundene. Spiller kort med gamle kjente.

Mens vi er der ser psykiatrisk sykepleier Jan Erik Skjølås på såret til en bruker. Foten ser ikke bra ut, og Skjølås tar ham med til røntgen. Jordmor Sletten har en avtale med en kvinnelig rusmisbruker som trenger oppfølging. Jordmoren tilbyr prevensjon og gynekologiske undersøkelser til kvinnene i miljøet. Løvstad deler ut sprøyter til de som spør.

Pantesystem for sprøyter

– Arbeidet er livsviktig når det gjelder spredning av sykdommer, sier Ronny.

Han har ruset seg siden han var ni år. For ham er det en trygghet å vite at helseteamet er der når han trenger hjelp.

På Hveita dagsenter krangler han og Løvstad om sportsdelen i avisa.

– De er på grasrota og ser brukeren i den verden vi lever i. Det er viktig, sier Ronny.

Helseteamet deler ut 170000 sprøyter i året. Rundt 90 prosent av de brukte sprøytespissene blir lever tilbake. Systemet fungerer slik at brukerne leverer «pucker» med brukte sprøyter. De får tilbake det antallet de panter.

Midt i Gryta

Løvstad sier ha det til Ronny og resten av gjengen på Hveita. Turen går videre til aktivitetshuset Gryta i Olav Trygvasons gate. En middelaldrende rusmisbruker får sin daglige dose Suboxone.

I egne lokaler får rundt 16 rusmisbrukere tilbud om legemiddelassistert stabilisering (LAS). Målet er en bedre hverdag for dem som av ulike grunner har falt ut av LAR.

Mannen forteller at han tok sin første overdose på starten av 1970-tallet. Han er lei av livet på kjøret.

– Jeg er utslitt, sier han skjærer en grimase. Medisinen han tygger på gir han en vond smak i munnen.

– Men jeg har sett deg mye mer utslitt enn dette, sier Løvstad.

– Ja, du har sett meg verre.

Før han drar hjem for å sove blir det gjort en avtale med helseteamet om å ta blodprøve.

– De husker meg, og jeg husker dem, sier han.

Resten av Gryta er et lavterskeltilbud for rusmisbrukere som ønsker å spise lunsj, møte kjente, lese avisa eller bare slappe av. I de lyse, nyoppussede lokalene blir Løvstad møtt av nikk og «hei» overalt.

Sier aldri nei

Etter hjemmelaget blomkålsuppe til lunsj bærer det tilbake til helseteamets lokaler i Kjøpmannsgata. Fra 13 til 15 kan rusmisbrukerne stikke innom. Ingen problemer er for små.

– Vi sier aldri nei. Om de trenger sårbehandling, vaksiner, eller noen å snakke med: vi er her, sier Løvstad.

Kommunen regner med at det er rundt 1500 tunge rusmisbrukere i Trondheim. Helseteamet har behandlet eller tatt blodprøver av over 900 av dem. En stor del av jobben er skadereduksjon og oppsøkende arbeid. Ansatte ved Helseteamet rykker også ut ved overdoser.

– AMK har en direktelink til oss når noen har tatt en overdose. Dersom pasienten overlever bistår vi med samtaler og eventuell innlegging. Ved dødsfall hjelper vi de pårørende, sier Løvstad som roser samarbeidet med etaten.

I Trondheim døde seks personer som følge av overdoser i fjor. Selv om det er lite i forhold til andre storbyer er det seks for mange.

– Rusmisbrukerne har en knallhard hverdag. For oss som jobber her er det mye skjebner og sorg. Derfor er samholdet blant oss viktig, sier Løvstad.

Brukere som det lenge gikk bra med sprekker. Mange dør altfor tidlig.

– Vi kan ikke ta med oss jobben hjem, sier Løvstad mens han tar en røyk med Anette Sletten på verandaen.

Det er fredag. Arbeidsdagen er snart over. Kollega Skjølås skrur opp radioen og danser til «Splitter pine». Løvstad roper at fotografen må få med seg dansetrinnene.

– Vi må jo ha det artig også.

Les hele saken i Adressa