Det skyldes at man fortsatt ikke er blitt enige om hvilket helikopter som skal overta.

Det skyldes at Finansdepartementet har forlangt en ny, full runde i saken, slik at en formell beslutning om nye rednings-helikoptre må vente ennå en stund.

Det skyldes at det vil gå et par år fra beslutningen tas, til kontrakter om kjøp kan inngås

Det skyldes at det – i beste fall – vil ta tre år å bygge helikoptrene.

Det skyldes at Forsvaret trenger et halvt år – i beste fall – på å innføre de nye helikoptrene, på hver av basene de skal stasjoneres.

Tar det mer enn et halvt år, i snitt, noe eksperter i Forsvaret regner som veldig sannsynlig, eller blir det forsinkelser i produksjon og leveranser, noe det normalt gjør med materiell som dette, passerer man 2020 med god margin før den siste Sea King er parkert.

Forsinkelse svir

Rolf Folland, tidligere leder for Sea King’ene i Forsvaret, har uttalt at de kan tåle å flys til 2015, til og med til 2020, men at det blir svært dyrt å modernisere og vedlikeholde dem.

Eksperter sier til Aftenposten at man kan velge å vedlikeholde helikoptrene slik de er i dag, uten at det vil koste så mye. Men skal man utstyre dem med moderne materiell, som andre lands redningshelikoptre har i dag, vil det samfunnsøkonomisk koste mer enn å kjøpe nye. Mens rotorbladene på mer moderne helikoptre kan avises underveis, må f.eks. Sea King fortsatt fly «under eller over været».

Hvis knirkefritt...

Tidsskriftet Norges Forsvar konstaterer at anskaffelsen av nye redningshelikoptre ligger etter skjema. Her sier avdelingsdirektør Ole Hafnor i Justisdepartementet, som eier redningstjenesten, at det legges opp til utskifting fra 2015 eller 2016. Det betinger at kvalitetssikringen Finansdepartementet skal godkjenne er ferdig, at kontraktsforhandlinger er i mål, og at produksjon og leveranser går knirkefritt.

–Men de færreste produksjoner og leveranser av tyngre materiell til Forsvaret har vel gått knirkefritt, de senere årene?

–Det har du sikkert rett i, men vi kan ikke forholde oss til noe annet enn denne tidsplanen, sier Hafnor til Aftenposten.

Han hadde håpet å unngå den siste kvalitetssikringsrunden.

–Men Finansdepartementet krever at alle investeringer over 500 millioner skal gjennom en slik runde. Denne har vi nå brukt to år på, og et nesten ti cm tykt dokument er ute på høring, sier Hafnor.

Han har holdt på med helikoptersaken siden 1998.

Aftenposten har også spurt prosjektleder Kjell Jacob Johannessen om man kan regne med knirkefri produksjon og leveranse.

–Vi vil fra norsk side be om særtilpasninger, og i alle slike faser er sannsynligheten større for forsinkelser enn at noe går raskere, sier han.

Det vanskelige valget

I mellomtiden går debatten om hvilket helikopter som bør velges. Fire typer er fortsatt aktuelle, og flere produsenter har varslet at de vil melde seg på idet kjøp legges ut på anbud.

Diskusjonen går om hvor mange personer helikoptrene skal kunne ta, om de skal kunne takle turer på opp til 300 nautiske mil, eller om de skal være best egnet til oppdragene det er flest av på land i Norge, i trange omgivelser og uten forstyrrelser av for sterk rotorvind.

Les hele saken i Aftenposten