IV ja/IV nei-studien – hva ble resultatet?

Theresa M. Olavsveengen

Theresa M. Olavsveengen

IV ja/IV-nei studien var den første studien i verden på om intravenøse medikamenter fører til økt overlevelse ved hjertestans.

Svært forkortet versjon av artikkel i Ambulanseforum nr. 5 2009

Abonnere? Trykk her!

I perioden 2003-2008 deltok ambulansetjenesten i Oslo og Nordre Follo i studien hvor hjertestanspasienter kom i enten IV ja eller IV nei gruppen.

I IV ja gruppen ga man intravenøse medikamenter som adrenalin, amiodarone og atropin sammen med standard avansert hjertestansbehandling mens man i IV nei gruppen ga standard avansert hjertestansbehandling uten medikamenter.

Dårligere HLR ved medikamentgiving?
– Hovedteorien til IV-ja/IV-nei var at det å legge inn nål og gi medikamenter ville medføre en dårligere kvalitet på kompresjonene og dermed dårligere overlevelse forteller Theresa M. Olasveengen som har tatt doktorgraden på kvalitet av hjertestansbehandling.

Tallmaterialet endte til slutt på 851 inkluderte, hvorav 418 havnet i IV ja-gruppen og 433 i IV-nei gruppen. 10,5 prosent overlevde i IV ja-gruppen, mens 9,2 prosent overlevde i IV nei-gruppen.

– Det er ikke stor nok forskjell til å kunne si hva som er best, det er egentlig dødt løp, sier Olasveengen. – Prosentforskjellen er så liten at forskjellen mest sannsynlig skyldes tilfeldigheter.

Det som var spesielt med studien var at man målte kvaliteten på HLR. Man brukte defibrilleringspads for å se hver kompresjon og hver innblåsning, hvor mange pauser det var og hvor raskt man komprimerte.

– Overraskelsen var at kvaliteten var like god, faktisk ekstremt god i begge gruppene, sier Olasveengen.

Kvaliteten var mer enn bra nok, og helt innenfor retningslinjene.

– Det er gledelig og gir håp om at det er mulig å opprettholde god kvalitet på HLR mens man gir medisiner.
Per i dag er det dessverre slik at man ikke har noen medisiner som er spesielt effektive.

”Sannheter”
Olasveengens har følgende kommentar til alt bråket som har vært med Brennpunkts program ”Hjertelotteriet”:

– Jeg mener det er viktig å forske for å finne en bedre hjertestansbehandling. Når pasienten ikke kan gi sitt samtykke må det gis informasjon i etterkant. Det meste av akuttmedisinsk forskning må bli slik. Det er de ”sannhetene” hvor det er ingen som vet som er tøffe å endre på.

Theresa M. Olasveengen er i ferd med å avslutte stipendiatet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Siden 2006 har hun vært med på forskningsstudien, hvor hun har gått igjennom og analysert EKGer, ambulanse- og sykehusjournaler. Etter endt doktorgrad begynner hun på anestesiavdelingen på Ullevål.

Print Friendly, PDF & Email
Tags:

2 Comments

  1. Hvor er etikken i slik forskning da?

  2. Hvor er etikken i å IKKE forske på dette?

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.