På Ullevål universitetssjukehus er et slagteam klar 24 timer i døgnet, for å redde pasienter med store hjerneslag fra død eller unødig lang rehabilitering. Men blir de brukt nok?

Svært forkortet versjon av artikkel i Ambulanseforum nr. 5 2009

Abonnere? Trykk her!

I år har teamet reddet litt over 20 med store hjerneslag, mens 70 kom for seint. De 70 som ikke fikk hjelp i tide viser at tidsfaktoren teller enormt.

Tidsvindu
- Hovedproblemet er jo at mange kommer for seint, forteller Per Nakstad, avdelingoverlege ved Nevroradiologisk avdeling til Ullevål Universitetssjukehus. - Det som er poenget med å redde mennesker som har fått et slag – det er å få dem fortest mulig inn. Jo fortere det går, jo bedre prognose.

Blålys altså.

Det snakkes mye om trombolytisk behandling i prehospital tjeneste. Nakstad forteller at ved intravenøs behandling av store hjerneslag med lukning av store arterier er prognosen 25 prosent for å komme brukbart ut av det, mens når man går inn i arteriene er prognosen på 50 prosent.

- Ikke innom lokalsykehuset!
- Ved store slag har ikke intravenøs behandling så stor effekt, det er en overdreven tro på at det er bra med intravenøst. Man må inn for å få vekk tromben. Time is brain!

- Når man får et slag på Eidsvoll skal man ikke innom Ahus, men rett til slagenheten på Ullevål. Det samme gjelder en slagpasient i Meldalen, han eller hun skal ikke til Orkdal, men rett til St. Olavs Hospital.

Av de 1400 som blir lagt inn med slag på Ullevål hvert år kommer de fleste etter et halvt til ett døgn, ifølge Nakstad.

- Fastlegen har kanskje sagt at det ikke er så farlig, ambulansen har vært innom et annet lokalsykehus og så videre. Her står et slagteam klart hele døgnet til å ta imot. Det er viktig å selektere, og du må ha en nevrolog til å gjøre det.

En av de største folkesykdommene
Per i dag er det mye forskjellig utstyr som brukes når pasienten først kommer til en slagenhet: Vakuumsuging (sugerør), stenter, kateteter, mandreng, spiraler, korketrekkere (merci retriever), snarer (goose neck), koster slynger, trombolytisk materiale i forskjellige kombinasjoner.

Nærmere 10.000 får hjerneslag hvert år i Helse Sør Øst. 70 prosent får slaget på grunn av en blodpropp i en av hjernens hovedpulsårer. Hjerneslag er en av våre tre største folkesykdommer, og den viktigste årsaken til varig invaliditet i den norske befolkningen.

Per Hjalmar Nakstad er professor og avdelingsoverlege på Ullevål Universitetsjukehus Nevroradiologisk avdeling. Han er utdannet nevroradiolog og var den som startet med nevroradiologisk hjerneintervensjon og intraarteriell behandling av slagpasienter i Norge.