Slik takler de ulykkene
Lørdagens ulykke preger redningsmannskapene i Flekkefjord. Ulykken betegnes som den verste på 30 år.
Ambulansetjenesten og brannvesenet er som regel de første som kommer til ulykkesstedet. Lørdag tok det bare noen få minutter før den første ambulansen kom til Austad.
Bilene gikk i skytteltrafikk. Først til sykehuset, deretter fra sykehuset til Uenes stadion der fire luftambulanser og et Sea King-redningshelikopter fløy de skadde videre til Stavanger, Kristiansand og Bergen.
— Det er klart at slike ulykker gjør et sterkt inntrykk. Det var mange skadde, og spesielt gjør det sterkt inntrykk når barn er involvert, forteller ambulansesjåførene Birger Aasen og Rolf Bernhard Strømland.
De sitter sammen med Kai Espen Feed, Kjetil Presterud, Vidar Johannessen, Ola Svege, Svein Rolf Salvesen og Svein Gunnar Larsen fra Flekkefjord brannvesen.
Over en kopp kaffe snakker de om ulykken som krevde tre menneskeliv.
— Bilister som kjørte bak ulykkesbilene kom raskt til. Blant annet var det en ambulansesjåfør fra Haugesund som bidro — sammen med andre. Han ga førstehjelp. Det kan ha reddet liv, mener de utrykningsmannskapene.
De har sett og opplevd mye i trafikken.
De har sett døden på nært hold. De har satt barn og voksne lemlestet etter brutale episoder i trafikken.
— Hvordan påvirker dette dere?
— Det er selvsagt en påkjenning hver gang, men vi er flinke til å snakke sammen. Vi gjennomgår alltid hver ulykke i etterkant. Det er terapi å snakke sammen. Enten gjør vi det sammen med kollegene, eller så møtes vi slik som nå — her på brannstasjonen, forteller Rolf Bernhard Strømland.
Fra meldingen om ulykken kom — offisielt klokken 12.09 — tok det bare noen minutter før den første ambulansen var på plass. Brannvesenet kom noen minutter senere.
— Det skyldes at varslingen til brannvesenet kom seks minutter senere enn til ambulansetjenesten. Vi ønsker såkalt trippel-varsling. Det vil si at vi alle blir varslet samtidig når slike ulykker skjer. Dette kommer vi til å ta opp i etterkant av ulykken, forklarer brannsjef Svein Gunnar Larsen.
At politiet ikke dukket opp før nesten en time etter ulykken, førte til at brannvesenets folk også måtte finne en skadestedsleder.
— Politiordningen er slik den er. Det kan vi ikke gjøre noe med. Og det er ikke det lokale politiets feil at det er slik. Men det hadde selvsagt vært enklere i forhold til trafikkdirigering og så videre om politiet også kom samtidig med oss andre, legger Larsen til.
Det er et godt samhold mellom redningsmannskapene i Flekkefjord, forteller Birger Aasen.
— Vi kjenner hverandre godt og treffes ofte på jobb. For eksempel på slike ulykker. I etterkant tar vi vare på hverandre ved å snakke om hendelsene. Noen ganger — ved store ulykker — er det gjerne større samlinger der både brannvesenet, ambulansetjenesten, personaler på sykehuset og politiet er med, legger Strømland til.
To ambulanser er i drift i Flekkefjord døgnet rundt. Brannvesenet har et vaktlag på fem personer som er klare til å rykke ut.
— Lørdag kontaktet vi alt disponibelt personell. Det gikk ikke lang tid før alle som kunne komme, kom. Det ble en hektisk lørdag — men det ble jobbet godt og effektivt på åstedet, forklarer Svein Gunnar Larsen.
Brannvesenet måtte blant annet skjære ut kvinnen som omkom — ut av bilen.
— Vi har godt utstyr. Kvinnen var i live da vi fikk henne ut, men livet sto dessverre ikke til å redde. Slikt gjør selvsagt inntrykk. Vi er bare mennesker vi også, sier den erfarne brannmannen Svein Rolf Salvesen.
Birger Aasen legger til:
— Det er vi alle. En hver ulykke setter sine spor. Derfor er det viktig at vi bearbeider inntrykkene i ettertid — slik vi gjør nå.
For han vet at det kommer flere ulykker.