Når babyen sluttet å puste ringte moren nødtelefonen. Der fikk hun ikke den hjelpen hun håpet på. Jenta klarte seg, men mora er kritisk til hvordan samtalen ble håndtert.

Les også: IP-telefoni forlenget samtalen

Sverige: Sarita Hamedovic har aldri tidige trengt å ringe 112. Hun har tre barn og "takk og lov" som hun sier har det aldri hendt noe som er så alvorlig at hun trenger å ringe nødnummeret. Men ved frokosten forrige lørdag satt yngstebarnet på ni måneder noe i halsen.

Elma plukket i seg biter fra ei brødskive, som hun pleier, da hun plutselig seg sammen på stolen. Ganske snart ble hun ukontaktbar. Hodet hang til siden og det så ut som hun hadde sluttet å puste. Sarita Hamedovic forsøkte å snu datteren og slå ut det som eventuelt hadde satt seg fast, som hun hadde lært på foreldregruppa, men ingenting hjalp.

Da hun kom fram til SOS Alarm var hun oppjaget, men hun husker det som at hun sa med en gang at babyen hadde satt noe i halsen og ikke fikk til å puste. Hun sa også adressen.

— Jeg var opprørt og gråt sikkert, datteren min var jo livløs. Men de spurte flere ganger om adressen. Hvor ligger Närlunda? I Helsingborg, sa jeg. Men hvor? Og så videre.

- Jeg ville vite hva jeg skulle gjøre, men hun bare spurte videre hvor jeg bodde. Med dagens teknologi trenger man vel ikke spørre hvor Närlundavägen er?

Samtalen ble brutt og hun ringte opp igjen. I løpet av denne tiden hadde sønnen sprunget ut og hentet onkelen som bor i samme hus. Han tok over telefonen, men når de på nytt skulle bli koblet videre og trengte å si alt på nytt bestemte de seg for å kjøre til sykehuset selv.

— Det er klart at de må skjønne hva som skjer. Når jeg sier at barnet ikke puster, hva mer skal jeg forklare? Da kan de vel sende ambulanse, og så stille spørsmål.

I bilen begynte datteren å røre på seg. På legevakta fikk de raskt møte en lege. Trolig handlet det om en matbit som hadde utløst en refleks som gjorde at Elma ikke pustet.

Sarita Hamedovic sier at hun ikke er en person som lett får panikk, men denne hendelsen er noe av det mest skremmende hun har opplevd.

— 112 er nummeret er noe man ringer når det ikke finnes noen annen utvei. Da regner man med at de kommer.

Les hele saken i Helsingborgs Dagblad