Samhandlingen rundt norske akuttpasienter er farlig mangelfull, viser en stor, landsomfattende kartlegging. – Kommunikasjonen mellom dem som skal behandle disse pasientene er på steinaldernivå, mener fagansvarlig Mona Hagensen, som har satt akuttkjeden under lupen.

Konsekvensene av den dårlige kommunikasjonen kan fort bli alvorlige, ikke minst ettersom tiden ofte er svært knapp i en akuttsituasjon.

- Ved alvorlige ulykker snakker man gjerne om ”Den gylne time”. Ofte er det avgjørende for pasienten at han eller hun kommer til riktig behandling i løpet av så kort tid, sier Hagensen, som til daglig jobber ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Viktig informasjon kan stoppe opp, bli misoppfattet eller bli helt borte siden systemene i kjeden ikke snakker sammen.

Det går til og med så langt at helsepersonell er nødt å til skrive på tomme bandasjeesker og bruke pasientens handveske som postkasse for å kommunisere med hverandre.

- Dette er en kjent situasjon for mange som jobber på akuttmottak. Når en pasient kommer inn for eksempel med ambulanse eller helikopter sjekker man først i fotenden av senga for å se etter papirer og beskjeder. Hvis det ikke er noe der, må man gjerne spørre om å få ta en titt i veska, sier Hagensen.

- Helsesektorens forsømte stebarn

- Som akuttpasient er du prisgitt en svært mangelfull informasjonsflyt, der man baserer seg på gule lapper, muntlige beskjeder og pasientdata som registres i et vell av ulike systemer, sier Mona Hagensen, fra prosjektet som har fått navnet Need to know.

De første resultatene fra prosjektet er nå klare, og de ble lagt fram på en work-shop i Tromsø i dag.

Hagensen forteller at det har vært satset mye å utvikle de ulike delene innen akuttmedisin, men at det har vært svært lite fokus på hele kjeden sett under ett.

- Akuttkjeden er rett og slett det forsømte og neglisjerte stebarnet i helsesektoren, mener Hagensen.

Det finnes mange eksempler på at tilfeller av kommunikasjonssvikt har havnet i mediene. For ett år siden satte nettstedene Dagens IT og VG Nett fokus på røntgenbilder som ble sendt i drosje mellom helseinstitusjonene.

- Slike typer løsninger er ikke bare enkelttilfeller, det er gjennomgående for hele akuttsystemet. Og røntgenbilder kommer fortsatt til akuttmottak i drosje like etter at pasienten har kommet dit med ambulanse, sier Hagensen.

Se dagens IT: Nektes internett, må ta taxi

Fra VG Nett: Klarer ikke sende over nett - må brenne CDer
Bjarne Håkon Hansen: Svære IKT-utfordringer i helse-Norge

Drømmen om å kunne snakke sammen

Da deltakerne i prosjektet ble bedt om å beskrive sin drømmehverdag, var det da også bred enighet om at det er behov for et felles system, der alle kan gjøre sine registreringer og få tilgang til det andre har skrevet.

- Deltakerne trengte ikke ta hensyn til økonomi, teknologi eller jus da de beskrev sin drømmesituasjon. Likevel ser vi at det er mye realisme i drømmen, blant annet etter nye lovendringer om pasientopplysninger og tanker rundt kjernejournal, sier Hagensen.

Hun understreker likevel at det er langt fram.

- For ikke å miste motet fordi perspektivet kan føles så overveldende langt, må vi bare begynne å gå små skritt i riktig retning. I forhold til tegn og tendenser i tiden er i alle fall timingen på dette prosjektet perfekt, sier hun.

Kartlagt for første gang

Dette er første gang i historien at hele informasjonskjeden i den norske akuttkjeden er gransket i et omfattende kartleggingsarbeid. Det er Helsedirektoratet har bestilt kartleggingen, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har stått for gjennomføringen.

Funnene er altså nedslående, men ikke overraskende for de som jobber innen akuttmedisin.

- Vi har hatt med alle nivåene i kjeden, fra operatørene på AMK-sentralen og ambulansepersonell til nevrologer på akuttmotaket. Felles for dem alle, er at de har vært ekstremt ivrige og takknemlige for å få fortelle om sin arbeidshverdag, og være med på å belyse den alvorlige situasjonen, forteller fagansvarlig i Need to know, Mona Hagensen.

Fakta: Need to know- prosjektet Formålet med prosjektet er blant annet å: * Bidra til å bedre den akuttmedisinske kjede i alle ledd og bidra til at pasientene får et bedre behandlingstilbud * Kartlegge hvordan helhetlig, oppdatert og tilgjengelig informasjon og dokumentasjon kan oppnås * Utarbeide forslag til løsninger og foreslå nye hovedprosjekter på bakgrunn av funnene Arbeidet startet opp i februar 2009, og det er Helsedirektoratet som har bestilt prosjektet. Endelig rapport skal leveres i slutten av oktober 2009. Akuttkjeden: Betegnelse på hele forløpet fra nødtelefonen 113 får en henvendelse eller en pasient kommer til legevakt eller fastlege til han eller hun er under behandling på riktig nivå. Følgende aktører inngår i den medisinske akuttkjeden: •    AMK-sentral •    Legevakt/fastlege •    Ambulanse – bil •    Ambulanse – fly •    Ambulanse – båt •    Ambulanse – helikopter •    Lokalsykehus •    Akuttmottak •    Spesialister (for eksempel kardiologer og nevrologer) Mange pasienter må innom flere ledd i denne kjeden. Eksempel; legevakt – bil – fly – bil – akuttmottak – spesialist.

Les hele saken på Nasjonalt senter for telemedisins nettsider