De regionale helseforetakene har brukt en halv milliard kroner mer enn ventet så langt i år.

Da budsjettene for de regionale sykehusene ble lagt, var optimismen stor. For de fire store foretakene skulle gå med overskudd. Meningen var at status etter årets syv første måneder ville gi et overskudd på nesten 400 millioner kroner.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (A) har gjort det klart at underskudd ikke blir akseptert.

Men fasiten viser det stikk motsatte.

Det viser en gjennomgang BT har gjort av regnskapene pr. juli 2009 (se tabell).

Overskudd i Midt-Norge
Ett helseforetak skiller seg positivt ut: Helse Midt-Norge leverer et overskudd på over 150 millioner kroner. Foretaket, med St. Olavs Hospital i spissen, styrer mot et overskudd på 179 millioner kroner.

– Det er ikke slik at vi har en trylleformel for dette. Vi jobber med store omstillinger i alle helseforetakene. Stikkordene er at vi kan redusere antallet senger og gjøre flere dagbehandlinger. Det er bedre for pasienten, reduserer ventetiden, gir mindre komplikasjoner og bedre økonomi, sier administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge.

– Hvis det er bra for pasienten med mer dagbehandling, hvorfor har ikke alle gjort mer av dette tidligere?

– Godt spørsmål. Vi gjør nå gunstige faglige omstillinger ut fra en presset økonomi, men dette er ting som åpenbart er fornuftig rent medisinsk, sier Bovim.

Bergen best i vest
I Helse Vest er underskuddet 55 millioner kroner etter juli måned. Planen var et tilsvarende overskudd.

Det er Helse Stavanger og Helse Førde som må ta skylden for det store underskuddet. Sykehuset i Stavanger har hele 41 millioner i minus etter juli måned. Helse Førde har et underskudd på 48 millioner kroner.

Årsaken er sprekk på lønnskostnadene og for høye kostnader på gjestepasienter.

– Styret i Helse Vest er bekymret over utviklingen i Helse Stavanger. Kravet er fortsatt at resultatet skal gå i null. Vi forventer at de treffer de tiltakene som er nødvendige, sier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Også utviklingen i Førde er bekymringsfull, ifølge Sandal, men der er ikke kravet at de skal gå i null i år.

I Helse Bergen kan administrerende direktør Stener Kvinnsland slå seg på brystet. Han leverer et ørlite overskudd på 300.000 kroner.

– Vi gir honnør til Bergen for at de så langt har et overskudd. Utfordringen er å holde dette etter sommeren, sier Bjørg Sandal.

– Hva er balanse?
Dersom utviklingen fortsetter for alle de regionale foretakene, vil det totale underskuddet ved årets slutt være 300 millioner kroner.

Styreleder Bjarne Kaldhol i Helse Midt-Norge tror at foretaket skal greie balanse. Han mener definisjonen av balanse er vid.

– Spør du meg, må man tåle noen titall millioner kroner i minus på et totalbudsjett på 12 milliarder kroner, sier Kaldhol.

I Helse Sør-Øst er situasjonen kritisk. Etter juli måned ligger foretaket 281 millioner kroner bak budsjett. Styreleder Hanne Harlem har poengtert at det er «et ufravikelig krav» at foretaket skal gå i balanse ved årets slutt.

Ingen i politisk ledelse i Helsedepartementet kunne kommentere denne saken i går.

Les hele saken i Bergens Tidene