Hopp til hovedinnhold


En ny metode for å bedømme totalbelastning på hjernen

Forskningssenteret ”Hjärna och arbete” ved det Finske Arbetshälsoinstitutet har utviklet en ny metode for å måle totalbelastningen på hjernen.

Forskningssenteret ”Hjärna och arbete” ved det Finske Arbetshälsoinstitutet har utviklet en ny metode for å måle totalbelastningen på hjernen.

Hjernens tilstand påvirker, på en overgripende måte, menneskets intellektuelle funksjonsevne, den mentale helsen og våre fysiske prestasjoner. Metoden baserer seg på en indeks som beregnes gjennom EEG (Elektroencefalogram). De finske forskerne kaller denne indeksen for hjernepuls.

Å måle hjernens funksjon i arbeid
For å kunne sikre at hjernen har det bra behøves mer konkret kunnskap om hvordan den fungerer. Hjernepulsmålinger tilbyr nye muligheter til dette. Ved hjelp av en indeks som beregnes ut fra utgående EEG-målinger, får man en objektiv informasjon om nivået på hjernens totalbelastning hos enkeltmennesker – og om korte og langvarige forandringer.

Metoden muliggjør en måling av hjernens belastning i arbeidssituasjoner, uten at arbeidet forstyrres.

Brainbeat
I det finske instituttets hjernelaboratorium undersøkte man også hvordan denne indeksen – som gjenspeiler hjernens tilstand – forandres i løpet av en dag.

Indeksen ble blant annet påvirket av søvnmangel og forandringer i de intellektuelle kravene som arbeidsoppgavene stilte. Mot kveldstid, når våkenperioden forlenges, endres indeksen, mens den etter normal nattesøvn har gått tilbake til samme nivå som den foregående morgenen.

De finske forskerne ser indeksen som en hjernefysiologisk ekvivalent til hjertepulsen, som benyttes til å måle den fysiske prestasjonsevnen. De har gitt den navnet hjernepuls – eller som benyttet i den vitenskapelige artikkelen; brainbeat.

24/7-samfunnet
I vårt 24/7-samfunn finnes mange faktorer som anstrenger menneskets evne til å håndtere informasjon. Menneskene fungerer ofte i omgivelser med mange ulike impulser og opplevelser.

Vi utfører ofte mange oppgaver samtidig – både på jobb og i fritiden. Arbeidstiden har i tillegg blitt mindre regelstyrt og mer fleksibel, samtidig som bruken av ulike teknikker og system for å håndtere informasjonsmengden har blitt flere.

Hjernepulsmålinger, sier de finske forskerne, er til nytte også når en skal utvikle arbeidsvilkår – slik at de kan støtte opp om hjernens helse og funksjon.