Hopp til hovedinnhold


Ambulansepersonell frykter kollisjoner og dødsfall

Måtte kjøre nesten fire kilometer i motgående kjørebane for å komme fram med ambulansen.

Måtte kjøre nesten fire kilometer i motgående kjørebane for å komme fram med ambulansen.

Les hele saken i Dagbladet: Frykter kollisjoner og dødsfall

Ambulansesjåfør Øyvind Amundsen måtte kjøre nesten fire kilometer i motgående kjørebane for å komme fram til en trafikkulykke på E18 i Bamble i går takket være midtrabatter og midtskillere.

-Dette her kommer til å gå aldeles galt. Bare flaks var årsaken til at vi ikke kolliderte i dag, sier han til Dagbladet.

For lave biler
Ambulansesjåføren har fra første stund protestert mot trafikksikringstiltakene som skal hindre møteulykker på den sterkt ulykkesbelasta strekningen gjennom Bamble. Grunnen er kort og godt at veien er for smal, og er i tillegg helt uten veiskulder. 

Dermed har ikke medtrafikkanter muligheter til å gi utrykningskjøretøyene det rommet de trenger. Noe som fører til farlige situasjoner. Riktignok hevdes det at biler kan kjøre over midtskillene. Det vil ikke Amundsen, og viser til at bilene er for lave. 

Brannmester Nils Henrik Nilsen ved Bamble brannvesen er enig. 

-Dette er rett og slett farlig. Vi kan passere midtskillene i svært sakte fart med store biler, men det er meget sjansepreget, sier han.

Trafikksikring
Midtskillene og rabattene er satt opp som følge av en trafikksikringsplan etter sterk innsats fra blant annet Aksjonskomiteen for tryggere E18 gjennom Telemark. Da planen ble utarbeidet, tok ikke Vegkontoret i Telemark de profesjonelle brukerne av veien med på råd. Sikringsarbeidet ble gjennomført i mai/juni. 

Sekunder
I tillegg til faren med å kollidere med annen trafikk er ambulansesjåfør Øyvind Amundsen også opptatt av å bringe pasienter til sykehus i løpet av kort tid. Takket være midskillene blir han stående i den samme trafikken som alle andre uansett hvor alvorlig tilstanden til pasientene er. Han får støtte av leger ved sentrale sykehus i Norge, som peker på at hvert sekund teller.

-Vi hadde en utrykning til et hjerteinfarkt med stopp her for få dager siden. En utrykning som normalt skal ta to minutter tok tolv. Vi var bare sekunder unna fra at mannen havnet i rullestol, forteller Amundsen. 

Ikke svar
Vegmyndighetene i Telemark har bestemt at sikringen skal bli stående til i alle fall etter sommeren. Amundsen vil ikke vente og har skrevet brev til Samferdselsdepartementet, men har så langt ikke fått svar på tre sentrale spørmål. Disse er:

-Hvem har funnet på disse løsningene? -Hvem tar ansvar dersom en pasient dør som følge av at ambulansen ikke kommer fram? - Hvem skal ambulanseeier levere avviksmeldinger til?

Han frykter at myndighetene vil tie ihjel saken. Utrykningspersonell i Bamble er ikke alene om dårlige erfaringer. På E39 ut fra Kristiansand er det gjort tilsvarende sikringsarbeid. Også i det distriktet er det misnøye med løsningene. Ifølge Bård Hoksrud (Frp) som sitter i Stortingets  transport- og kommunikasjonskomité.

-Nekte utrykning?
-Det kan vi naturligvis gjøre, men vil trolig bli tatt feil opp. Uansett hva som skjer er ansvaret vårt, sier Amundsen.

Dette gjelder også om noe skulle skje og utrykningskjøretøyet befinner seg i feil kjørebane. Nettopp derfor er det avgjørende for både ambulansepersonell og redningsmannskap fra Bamble brannvesen å få vilkår som gjør utrykningene så trygge som mulig for både dem selv og medtrafikkantene. Amundsen er rådet til å ta saken til Arbeidstilsynet, men har ikke hatt tid. 

Forventer oppfølging
Representanter fra Statens vegvesen er på ferie, men statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet svarer gjerne på problemstillingene som redningsfolkene fra Bamble reiser.

-Vi legger oss ikke opp i hvilke løsninger fagfolkene velger i slike saker, men vi forventer at Statens vegvesen løpende følger utviklingen og tar tak i sakene dersom sikring får uønskede effekter. Vårt mål er å skape større trafikksikkerhet, og har derfor øket bevilgningene til dette blant annet gjennom Bamble, sier Lahnstein.