Flere er bekymret for at den nye helseregisterloven skal føre til at sensitiv pasientinformasjon skal komme på avveie. Men bedre informasjonsflyt er helt avgjørende for pasientenes helse, skriver direktør og medisinsk faglig rådgiver for legevakten i Oslo.

Les hele innlegget i Dagsavisen: Innsyn for pasientenes skyld

Legevakten i Oslo er en av de mange institusjonene som gledet seg da utkastet til ny helseregisterlov kom i høst. Loven åpner for at tett samarbeidende helseinstitusjoner kan inngå avtaler om at utvalgt personell får tilgang til deler av hverandres pasientjournaler. Som legevaktsjef i Oslo og medisinskfaglig rådgiver samme sted, ønsker vi loven velkommen!

Gammel institusjonstenkning
I dag lider det medisinske tilbudet til befolkningen under en firkantet lov. Helsepersonell tar dårligere avgjørelser fordi de mangler informasjon, og det går ut over pasientene. Problemet er at alt innsyn i pasientjournaler er basert på den gamle institusjonstenkningen om én pasient, ett sykehus, én journal. Dette fungerer ikke optimalt i et spesialisert helsevesen.

La oss ta et eksempel: Gamle fru Pettersen, som bor i bydel St.Hanshaugen, har en sammensatt sykehistorie. Hun kan derfor trenge hjelp både fra sin fastlege, Legevakten (kommunal), Skadelegevakten (statlig), Lovisenberg sykehus (privat), Diakonhjemmet sykehus (privat) og samtlige sykehus i Oslo Universitetssykehus (Aker, Ullevål og Rikshospitalet).

Men disse har ikke tilgang til hverandres kritiske informasjon, lab- og røntgensvar, EKG-målinger osv. Legen kan prøve å hente ut opplysninger per telefon, men det er tidkrevende, og den som skal utlevere opplysningene kjenner ikke identiteten til den som ringer. Derfor må helsepersonellet ofte i praksis starte på nytt.

Fru Pettersen forteller historien sin igjen og igjen, men dessverre kommer mye faginformasjon ikke frem. Misforståelser oppstår, undersøkelser gjentas unødig, og fru Pettersen risikerer at feil begås.

Akuttmedisinen rammes hardest
Akuttmedisinen er ett av de stedene som rammes hardest av begrensningene i dagens lovverk. Ved akutt sykdom ringer pasientene til Legevakten eller til AMK-sentralen (også kjent som medisinsk nødtelefon 113). Vi kartlegger problemet raskt, og avgjør hvilken hjelp pasienten skal få. Tidligere sykehistorie er ofte avgjørende, men det er sjelden tid til å ringe andre institusjoner eller få oversendt journaler.

Legevaktsentralen og AMK Oslo/Akershus har tidligere hatt felles journal og tett samarbeid om pasientene. Da staten overtok sykehusene i 2002 ble det ulovlig å dele journal, fordi den ene sentralen drives av kommunen og den andre av staten. Dette kan være farlig for pasientene.

Farlige situasjoner
Mange innringere er redde, forvirret eller snakker dårlig norsk. Legevaktsentralen får kanskje ikke vite at forrige gang fru Nilsen hadde litt kvalmefølelse, viste det seg å skyldes et akutt hjerteinfarkt. Sykebesøkslegen som skal behandle lille Hassan for lungebetennelse vet kanskje ikke at han har alvorlig penicillinallergi. Demente fru Nilsen må kanskje ligge tilgriset i sengen og vente på neste ledige ambulanse, fordi AMK-sentralen ikke vet at det sitter personell i etasjen under henne som kan komme med det samme.

Den nye helseregisterloven vil gjøre det mulig å bryte gjennom de grensene som i dag gjør det vanskelig å hjelpe pasienter. Noen er bekymret for at loven i praksis skal medføre at informasjon får flyte fritt. Tvert imot kan de mulighetene som ligger i den nye loven inspirere til å utvikle og forbedre datasystemene.

På Legevakten er vi godt i gang med å utvikle vårt journalsystem i tråd med kravene i den nye loven. Om kort tid vil vi forhåpentligvis kunne lese det som er nødvendig, og samtidig ivareta taushetsplikten på en bedre måte enn i dag. Vi er overbevist om at også andre helseinstitusjoner vil bruke den nye loven til å forbedre både pasientbehandlingen og personvernet.