Hopp til hovedinnhold


Flere overlever hjerteinfarkt - revolusjon med blålyskjeden

VG fikk være med da Svein-Marius Edvardsen kom inn til Ullevål sykehus med akutt hjerteinfarkt. Det ble 20 hektiske minutter.

VG fikk være med da Svein-Marius Edvardsen kom inn til Ullevål sykehus med akutt hjerteinfarkt. Det ble 20 hektiske minutter.

Les hele saken i VG: Flere overlever hjerteinfarkt

Les også: Blålyskjeden - en revolusjon for hjerteinfarktpasienter

Svein-Marius Edvardsen (36) fikk hjerteinfarkt mens han kjørte lastebil inn mot Oslo.

Ambulanse på få minutter
- Jeg fikk sterkere og sterkere smerter midt i brystet, men ville få lastebilen trygt plassert på kaia i Oslo før jeg ringte 113, sier han.

Ambulansen kom på få minutter, og turen gikk rett til Ullevål sykehus.

- Da følte jeg at her skjer det noe - og det skjer fort. Jeg følte meg veldig trygg, forteller han.

LETTET: 20 minutter etter ankomsten ved sykehuset, kunne han puste lettet ut. Den tette åren er blokket ut og hjertet fungerer igjen.

Fra 20 til 4,1 prosent dødelighet
På 20 år er dødeligheten etter infarkt redusert fra om lag 20 til 4,1 prosent ved Ullevål universitetssykehus. De siste tjue årene er akuttmedisinen ved hjerteinfarkt revolusjonert. Ikke minst takket være den såkalte blålyskjeden.

Seksjonsoverlege Arild Mangschau ved Oslo universitetssykehus-Ullevål, og hans kollega Magne Brekke tok initiativet til å sette akuttbehandlingen i system.

EKG i ambulansene
- Vi så at ett sykehus i området burde ha hovedansvaret så pasientene ikke ville miste verdifull tid på undersøkelser ved lokale sykehus og legevakter, sier Mangschau.

HANDLER OM TID: Mangschau kjempet også gjennom at ambulansene måtte få EKG-utstyr slik at informasjonen kunne sendes digitalt til hjertespesialistene på Ullevål.

- Etter et infarkt handler alt om tid. Når vi får EKG-målingen fra ambulansen går alt svært raskt. Både operasjonsstue og personell står klar hos oss når pasienten kommer, sier Mangschau.

Forskning på stenter
- De siste to-tre årene har vi fått tiden fra ankomst ved sykehuset til den tette blodåren er åpnet ned i 30 minutter, sier han.

Den andre store faktoren som redder liv er nettopp utblokking av blodårer i hjertet. De første utblokkingene ble foretatt i 1996, med bare 20 stykker det første året. Nå er det en daglig rutine.

SKREDDERSYDD: Hjertelege Eigil Fossum, har vært med på en rivende utvikling innen medisinsk utstyr, medisiner og teknikk.

- Vi får stadig mer skreddersydd utstyr. Vaiere som er mykere og smidigere og stenter som i mye større grad kan tilpasses hver enkelt pasient og blodåre. Det er en nyhet hver dag, sier Fossum.

Flere gjennombrudd er trolig på vei. Norge har satt i gang verdens første store studie av stenter innsatt med et medikament som skal hindre at åren går tett igjen.

- Dette er trolig fremtiden, og et nytt stort fremskritt, sier professor og overlege ved Ullevål, Nils-Einar Kløw, som sitter i styringskomiteen for studien.