Hopp til hovedinnhold


Skadde kan få bedre hjelp

Forskning viser nå at de verktøyene helsepersonell har benyttet for skadevurdering og aktivering av traumeteam, er modne for revisjon, skriver NLAs Jan Erik Nilsen og Steinar Sørlie i et innlegg i siste nummer av Dagens Medisin.

I Norge dør om lag 1800 personer årlig av ulykker. Mange er unge mennesker. Økt overlevelse og redusert skade sparer enkeltpersoner for lidelse og det er samfunnsøkonomisk gunstig. Praksis for mottak av hardt skadde pasienter varierer sykehusene imellom.

Dagens Medisin: Les hele innlegget om skadeprioritering av Jan Erik Nilsen, medisinsk direktør og Steinar Sørlie, generalsektretær i  Norsk Luftambulanse

Sjansene for å overleve, øker ved rask og riktig behandling. Mange sykehus har derfor organisert mottaket med traumeteam når det meldes om alvorlige skader. Så mange som 12-15 høyt kvalifiserte fagpersoner kan inngå i teamene. Målet er at livreddende kompetanse skal stå klar når pasienten ankommer. Ved behov kan pasienten motta livreddende kirurgi i løpet av minutter.

Behov for bedre rutiner
Det er utfordrende å fastslå når en person er så skadd at det er behov for en traumealarm. Forskningen viser at svært mange ikke får den hjelpen skadene tilsier.

En studie fra 2000 ved Ullevål universitetssykehus viste at om lag ti prosent av dem som burde ha fått hjelp av et traumeteam, ikke fikk det. En tilsvarende studie fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2001 viser at bare halvparten av alvorlig skadde fikk hjelp av traumeteamet.

Undersøkelsene avslører klart et behov for bedre rutiner for traumeteamaktivering. Det er lett å forstå hvorfor feilprioriteringer oppstår. Vurderinger må ofte gjøres raskt under vanskelige forhold. I tillegg har skadde pasienter ofte uforutsigbar symptomutvikling.

En i utgangspunktet frisk person kan kompensere for store indre blødninger uten blodtrykksfall eller andre påfallende symptomer. Når kroppen ikke klarer å kompensere lenger, kan symptomene komme meget raskt og voldsomt.

Feilaktig traumeteamaktivering er ikke til å unngå. Underprioritering kan få konsekvenser for utfallet for den enkelte pasient, mens overprioritering innebærer et ressursproblem.

Forskningen viser at underprioritering øker mortaliteten og det er grunn til å tro at en reduksjon av underprioriteringen, vil øke overlevelsen.

Unødvendig alarmering
Etter at det ble påvist at treffsikkerheten ved alarmering ved Ullevål universitetssykehus ikke var optimal, ble det innført kriterier for traumeteamaktivering.

En fersk studie viser at skrevne prosedyrer ikke er nok. Treffsikkerheten for aktivering har ikke blitt bedre. Årsakene kan være flere; kriteriene er en «papirbestemmelse», utilstrekkelig opplæring, eller at kriteriene ikke er gode nok.

Mulige forbedringer
Forskning er viktig for å forbedre traumeomsorgen. Temaet fortjener ytterlig forskningsinnsats, men vi i Norsk luftambulanse ser en mulig vei for å forbedre systemet. Løsningen kan oppsummeres i tre punkter.

  • Bedre strukturert pasientevaluering utenfor sykehuset. Pasientene må i større grad undergå en systematisk evaluering ut fra noen enkle kriterier; fysiologiske faktorer, anatomisk skade samt skademekanikk og generell helsetilstand.
  • Når vurderingen er gjort, må det foreligge rutiner for tydelig og strukturert tilbakemelding fra ambulansen til sykehuset.
  • Todelt traumeteam. Ved å innføre et begrenset traumeteam som raskt og systematisk vurderer pasienter med usikkert skadeomfang, kan man fange opp dem som tidligere ble undervurdert. Stavanger Universitetssykehus innfører nå en slik løsning med todelt traumeteam.

Systemforskning, ja takk!
Forskningen dreier seg ofte om å bedre kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdom og skader, men vel så viktig er forskning som bidrar til å utvikle og forbedre systemer, organisering og rutiner. Slik systemforskning er spesielt viktig innenfor akuttmedisinen, hvor effektiv logistikk, tids- og ressursbruk ofte er avgjørende for utfallet.

Forskning på akuttmedisin utenfor sykehus er et stort satsingsområde for Norsk Luftambulanse. For å redde flere liv, er vi opptatt av alle forhold som kan forbedres, fra opplæring av menigmann i førstehjelp til skolering av prehospitalt personell og spesialistene i sykehus.

Forskning viser nå at de verktøyene helsepersonell har benyttet for skadevurdering og aktivering av traumeteam, er modne for revisjon. Bedre pasientvurdering, forbedrede rutiner for aktivering av graderte skadeteam samt god implementering kan være bidrag i kampen for å redde flere liv.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/09