Det siste nummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening har en rekke artikler om selvskading. Kuttere har en tendens til å ikke bli henvist til spesialhelsetjenesten, men det bør de.

Selvpåført kroppsskade er trolig den neste store «ukjente lidelsen», slik spiseforstyrrelser i løpet av et par tiår beveget seg fra å være «a strange case» til å bli «a hot case».

Mer om: Siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening

I en norsk undersøkelse rapporterte nærmere 7 % at de det foregående året hadde skadet seg selv med vilje, enten med eller uten suicidal intensjon,

Økende problem?
Selvskading blant unge er et stort helseproblem som må tas på alvor gjennom tidlig identifisering, utredning og behandling. Mange selvskadere har emosjonell reguleringssvikt, noe som blant annet gir en betydelig økt risiko for selvmordshandlinger.

Her presenteres ulike behandlingstilnærminger overfor selvskadende ungdom med vekt på hva leger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utenom psykisk helsevern kan gjøre: Selvskading - hva gjør vi?

Er selvpåført kroppsskade den neste store «ukjente lidelsen», slik spiseforstyrrelser i løpet av et par tiår beveget seg fra å være «a strange case» til å bli «a hot case»?: Hva er selvskading?

Prediktorer, profesjonalitet og forståelse
Mulige prediktorer er overgrep, omsorgssvikt, tap og separasjon, og den følelsesmessige kvaliteten på tilknytningen til de nærmeste i oppveksten.

Angrep på egen kropp: Det er krevende å møte pasienter som skader seg selv. Måten vi gjør det på, er en test på egen profesjonalitet

Les også i Tidsskriftet: Selvskading i skjønnlitteraturen

Kutting - en måte å gråte på

Selvskading - effektiv på kort sikt, men ikke på lang sikt

De nye kunnskapsbaserte behandlingsformene mot selvskading har vist at det finnes effektiv hjelp, men det er også interessant at behandlingene ikke nødvendigvis er så revolusjonære i innhold. De har klare likhetstrekk med annen kjent effektiv behandling mot andre lidelser som bulimi, rusmisbruk og psykotisk aggresjon.