Svenskene har gode erfaringer med METTS-T (medical emergency triage and treatment system trauma), som blant annet innebærer en tonivåinndeling av traumealarm, logistisk metode og beslutningsstøtte for leger og pleiepersonell.

Les hele saken i Läkartidningen: Prehospital triage enligt METTS-T ger mer effektiv traumasjukvård

Mer om triage: Upresis utvelgelse av hardt skadede

Forbannet og skuffet over sammenligning mellom ambulansepersonell og anestesileger

Trist og lei over at tallene kan misbrukes

Over- og undertriage er et stort problem ved nivåinndeling av traumealarm. Men den kan gjøres sikrere med enkle metoder både prehospitalt og hospitalt. 

Spesifisitet på over- og undertriage

Å aktivere fullt traumeteam utfra kun skademekanistiske kriterier kan det stilles spørsmålstegn ved om nødvendigheten av, mens pasienter som har tegn på fysiologiske vitalparametre ofte har vist seg å ha medisinsk behov for fullt traumeteam, skriver Bengt R Widgren, overlege og virksomhetssjef, Greger Nilsson, sykepleier og traumekoordinator og Per Örtenwall, overlege ved kirurgiklinikken og akuttmottaket. 

Nivåinndeling mellom fullt og begrenset traumeteam har vist seg effektiv og medisinsk sikker, med en sensitivitet på 65 prosent, spesifisitet på 87 prosent og kun 8 prosent undertriage. 

Ved Sahlgrenska Universitetssykehus, som er sykehuset for en befolkning på 2,3 millioner og 48000 besøk ved akutt- og ulykkesmottaket i året, implementerte de METTS-T i traumebehandlingskjeden den 1. januar 2006 og har hittil brukt den ved 2200 traumealarmer. 

Vitalparametre og anatomiske skader overordnet

Forskjellen mellom METTS-protokollen og andre triagemetoder er at METTS inneholder en triagemetode, en modul for logistikk og behandlingsprosess, samt beslutningsstøtte for pleiepersonell og leger.

58 prosent mindre full aktivering