– Rapporten påpeker forbedringspunkter

Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) synes ikke at rapporten er problematisk. 

– Jeg oppfatter ikke rapporten som noen omfattende kritikk, men den påpeker forbedringspunkter, sier Lyngstøl til Dagens Medisin.

Uvante samarbeidsforhold
– Prosjektet er komplekst – flere etater med ulik organisering skal arbeide mot et felles mål i samme takt. Kommunenes involvering kompliserer bildet ytterligere. Vi arbeider under uvante beslutningsveier og uvante samarbeidsforhold, sier Lyngstøl.

Han peker på at nødnettprosjektet er et telekom-prosjekt, og at dette ikke er en kjernevirksomhet for noen av de involverte.

– Både vi og etatene har vært nødt til å bygge kompetanse løpende, og vi har måttet tilpasse organiseringen til prosjektets forskjellige faser. Veien har nødvendigvis måttet bli til mens vi går, fastslår han.

– Det er en omfattende jobb som skal gjøres, og den utføres innenfor forvaltinger som i utgangspunktet ikke er tilpasset håndtering av denne typen prosjekter, sier Lyngstøl, som viser til at Justis- og politidepartementet er prosjekteier.

Små risikoavsetninger
Lyngstøl sier at etatene er mest opptatt av hva de skal få.

– DNKs rolle er i større grad å sørge for at etatene faktisk får det de ønsker. Samtidig har vi ansvar for å styre innenfor den gitte budsjettrammen. Dette har eksempelvis gitt utfordringer i noen tilfeller, der vi ikke har hatt budsjett til å dekke sterkt ønskede endringer, sier Lyngstøl.

Han legger til at prosjektet har fått en lav usikkerhetsavsetning i prosjektets første trinn – noe som også pekes på som en utfordring i rapporten.

– Har DNK fått for få fullmakter?
– Vi har fått veldig små risikoavsetninger, og det er utfordrende å ha så lite tidlig i prosjektet ettersom usikkerheten alltid vil være størst i startfasen. Dette har ført til vel mange diskusjoner om hvem som skal betale hva i prosjektet, sier han.

Uavklart ansvarsforhold
– I rapporten påpekes det at det ikke foreligger egne avtaler mellom DNK og etatene som regulerer ansvarsforhold mellom berørte aktører? 

– Vi har hatt intensjonsavtaler med etatene siden 2005 og vi er i prosess med å få utferdiget mer permanente avtaler, men det er riktig at vi ikke er ferdige på dette området, sier han.

Første trinn i utbyggingen involverer 54 kommuner på Østlandet. Etter gjennomføringen av denne første delen skal prosjektet evalueres. Evalueringen vil avgjøre hvorvidt Stortinget bevilger penger til en nasjonal utbygging.

Utfordrende – og uvant
Ifølge Lyngstøl er det en stor utfordring ikke å kunne planlegge sammenhengende – ettersom en fortsettelse vil avhenge av evalueringer etter at det første trinnet er gjennomført.

– Det er uvant for alle parter å operere med så stor usikkerhet. En direkte konsekvens av vedtaket i to trinn er at vi bruker flere konsulenter enn vi ville ha gjort om vi hadde hatt et mer langsiktig perspektiv på prosjektet, sier han.

Blir det nødnett?
– Rapporten setter spørsmålstegn ved hvorvidt noen tenker at nødnettet ikke blir noe av?
– Vi som arbeider med saken, må nødvendigvis ha som målsetting at nødnettet skal bli bra og at utbyggingen skal videreføres. Hva som til enhver tid er godt nok når det gjelder leveransekvalitet, vil alltid være en vurderingssak som ulike mennesker vil ha forskjellig syn på. Vi må ha fokus på å avdekke mulige feil som ikke kan rettes, feil som vi vet kan løses og rettes etter hvert, svarer han.

Økt samarbeid
Ifølge Lyngstøl er det spesielt for det norske prosjektet at de ulike aktørene er på «like fot» hele veien. – Det er også en brukerinvolvering som ikke kan sammenlignes med lignende prosjekter i andre land, sier han.

I rapporten fremheves det at prosessen i seg selv har økt samarbeidet mellom etatene.

– Dette alene er positivt, og de involverte har vært flinke med tanke på den kompliserte styringen og antallet interessenter som er involvert, sier Lyngstøl.

Nødnett i 2013?
– Når er nødnettet ferdig utbygd og klar til bruk?
– Spørsmålet er vanskelig å besvare så lenge vi ikke vet når beslutningen om et landsdekkende nødnett fattes. Det vil ta noe tid å planlegge for resten av landet, og det er planlagt at utbyggingen skal ta fra to til tre år. Med en beslutning ved årsskiftet 2009/2010 vil det være mulig å ha et landsdekkende nett i 2013.

– Mange planer, men ingen tidsangivelser

– Vi skulle ha vært et helt annet sted i dag. En tilsynelatende oppgitt direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet viser til at nødnettet er to år forsinket.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga Helsedirektoratet ansvaret for å lede arbeidet med et nødnett i helsesektoren.

Peker på mange utfordringer
Larsen vil ikke uttale seg spesifikt om de mange kritiske punktene i rapporten som gjelder ansvaret for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

– Men rapporten peker på mange utfordringer som har gjort arbeidet vanskelig for Helsedirektoratet, sier han.

– Hva er den største utfordringenmed helsedelen slik du ser det?
– En stor utfordring for helse er fremdriften: Prosjektet er svært forsinket, og det har vært mange planer, men ingen med tidsangivelser som vi har kunnet forholde oss til, sier han.

Virker det?
– En annen utfordring er at vi vil forsikre oss om at nødnettet virkelig er funksjonelt for helsetjenesten. Selv om vi ikke er i tvil om at teknologien har mange gode sider, trenger vi altså tid til å evaluere dette. Vi har derfor sterkt anbefalt DNK å avvente helsesektorens evaluering av om nødnettet har den funksjonaliteten som trengs i helsesektoren, før prosjektet rulles ut nasjonalt.

– Sett fra vårt ståsted har dette vært et veldig krevende prosjekt av mange grunner. Vi skulle ha vært et helt annet sted i dag, sier Larsen.

Helse den største utfordringen
I rapporten pekes det på at helsedelen av prosjektet er svært omfattende og spesielt utfordrende. – For oss har det vært soleklart at dette er den største utfordringen: Det jobber 250.000 mennesker i denne sektoren og helsetjenestens akuttkjede er den klart mest brukte av de tre nødetatene.

– Burde dette ha vært tatt i betrakting tidligere?
– Dette har vi vært tydelige på hele veien. Det er også i lys av dette vi anbefaler å avvente helsetjenestens evaluering av innføringsprosjektet før den nasjonale utbyggingen går videre.

– Hvor mye betyr det å få nødnettet på plass?
– Vi tror nødnettet blir en betydelig forbedring i forhold til det vi har nå. Det vil gi større sikkerhet og bedre samhandlingsmuligheter. Dersom dette fungerer etter intensjonene, vil dette være et betydelig løft for akuttkjeden i Norge.

Får kritikk
Helsedirektoratet får imidlertid også kritikk i rapporten. I forhold til helsesiden har det vært et stort omfang av endringskrav undersveis. I denne forbindelsen har informanter det vises til i rapporten, synspunkter på at Helsedirektoratet ikke i tilstrekkelig grad tok inn over seg kompleksiteten i prosjektet.

– Et resultat av dette kan ha vært at direktoratets ledelse ikke ga prosjektet tilstrekkelig oppmerksomhet, heter det i rapporten.

Utdrag fra rapporten

«Det er imidlertid en utbredt oppfatning at planverket for prosjektet ikke fungerer etter hensikten».

«Flere av informantene har vært tydelige på at det har tatt for lang tid å få på plass et offentlig overordnet styringsdokument for prosjektet. Dokumentet var ikke klart under vår intervjurunde og ble etterlyst. Etter at styringsdokumentet er vedtatt, har vi gjennom oppfølgingssamtaler mottatt reaksjoner på at det er alt for sent og betegnende for prosjektet at styringsdokumentene fastsettes «fem på tolv»

«Det er en mengde dokumenter i dette prosjektet, men for de involverte er det uoversiktlig og krevende å holde seg oppdatert om hva som gjelder og hva som er viktigst».

«Det har vært stilt spørsmål om DNK og også leverandøren har tilstrekkelig forståelse for hvordan offentlig forvaltning og ikke minst regelverk og beslutningsprosesser er».

«Det har vært umulig å få oversikt over relevante planer».

«Rollene i prosjektet synes ikke å ha vært like klare til enhver tid».

«Det er klart at etatene skal bidra med fagkompetanse. Det er imidlertid uklart om etatene også har et ansvar for å ha nok teknisk kompetanse til å kunne sette seg in i DNKs vurderinger til enhver tid. DNK kan synes å ha forventet dette i tidligere faser i prosjektet».

«Informanter fra etatene uttrykker at de er usikre på om det til enhver tid er de rette personene som sitter i faggruppene. De sier imidlertid også at dette er noe vanskelig å vurdere fordi de ikke har sett et mandat for gruppene eller fått en nøyaktig oversikt over hvilke arbeidsgrupper som nå er aktive eller hvordan disse arbeider».

«Vi har også spurt om det anses som formålstjenlig at DNK er etablert som et direktorat».

«Særlig uttrykker en del informanter fra nødetatene frustrasjon over uavklarte og ikke uttalte forutsetninger samt en uklar rolle- og ansvarsfordeling når det gjelder helt sentrale områder som beslutningsmyndighet og finansiering».

«Fallhøyden for prosjektet, hvis det skulle mislykkes, er stor. Kritiske problemer med gjennomføring kan få både politiske konsekvenser og konsekvenser for utøvelsen av tjenester i de enkelte etater».