En Oslo-studie viser at kontinuerlige brystkompresjoner ikke gir dårligere overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus enn brystkompresjoner i kombinasjon med innblåsinger, skriver Dagens Medisin.

- Resultatene føyer seg inn i rekken av andre studier som har vist at det kan være like effektivt med bare kompresjoner når det utføres av lekfolk, sier Theresa Olasveengen, stipendiat og lege ved Ullevål universitetssykehus.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Retrospektiv studie
Hun påpeker at disse er retrospektive observasjonsstudier, og at man dessverre i økende grad støtter seg til slike studier i utarbeiding av nye retningslinjer da det oppleves etisk vanskelig å gjennomføre randomiserte studier på behandling av hjertestans.

Den norske studien, som er publisert i augustutgaven av Acta Anaesthesiologica Scandinavica, er basert på 695 tilfeller av hjertestans i Oslo i perioden mai 2003 til desember 2006. Basert på hva ambulansepersonell har registrert, fikk 40 prosent hjerte- og lungeredning (HRL) med innblåsing, og 21 prosent fikk kontinuerlig brystkompresjon fra lekfolk.

I den første gruppen overlevde tretten prosent, mot ti prosent i sistnevnte gruppe, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.

Opprettholder anbefalinger
Norsk Resuscitasjonsråd holder på sine anbefalinger om brystkompresjoner og innblåsinger i et forhold på 30:2. For lekfolk som ikke er i stand til, eller uvillige til å utføre innblåsinger, er kontinuerlige brystkompresjoner likevel bedre enn ingen HLR, ifølge retningslinjene.

- Dersom vedkommende ikke kan eller ikke vil foreta innblåsinger, anbefaler vi kontinuerlige brystkompresjoner. Ved telefonveiledet hjerte- og lungeredning skal det også bare instrueres i kompresjoner dersom personen ikke har lært innblåsing eller er uvillig til å utføre det. Men på kurs vil vi gjerne at folk skal lære begge deler, sier Kristian Lexow, leder av Norsk Resuscitasjonsråd og overlege ved Stavanger Universitetssjukehus.

Han påpeker at det er flere situasjoner hvor ventilering av pasienter alltid anbefales, blant annet ved hjertestans som skyldes hypoksi, som for eksempel drukning, og ved hjertestans hos barn.

- Her bør det utføres både brystkompresjoner og innblåsinger, påpeker Lexow.

Endret i USA
I vår kom nye amerikanske retningslinjer for livredding ved hjertestans. Her oppfordres lekfolk til å utføre brystkompresjoner uten innblåsinger.  Bakgrunnen for dette er i følge Norsk Resuscitasjonsråd at så få hjertestanspasienter får hjerte- og lungeredning av publikum i USA sammenlignet med Europa.

- Forenkling for å øke oppslutningen om hjertelungeredning blant lekfolk er derfor viktigere i USA enn her hjemme, kommenterer Lexow.

I kjølvannet av de nye amerikanske anbefalingene ble det debatt i fagmiljøene i Europa og i Norge. Konklusjonen ble at det foreløpig ikke er aktuelt å endre de europeiske eller norske retningslinjene. Alle vitenskapelige data vedrørende gjenoppliving evalueres jevnlig på verdensbasis, og det planlegges en ny konsensusuttalelse i 2010.

Viktig for publikum
Guttorm Brattebø, leder for preshospital akuttmedisin i Helse-Bergen, synes de norske funnene er interessante.

- Hvis det viser seg at overlevelsen er lik uten innblåsing, blir det enklere å redde liv for den som er vitne til hjertestans. Overfor lekfolk er det et viktig budskap at det er bedre å utføre bare brystkompresjoner uten opphold enn å forsøke å streve med innblåsing som kan medføre opphold i livreddingen, sier Brattebø.

Han mener imidlertid at de norske retningslinjene for HRL med 30:2 (kompresjon/innblåsing), er gode og bør opprettholdes.

Les artikkelen om brystkompresjoner i Dagens Medisin her