Innføringen av ny, nasjonal prosedyre for spinal stabilisering i norske ambulansetjenester skal forskes på.

Den 1. desember åpner Nakos-portalen e-læringskurset «Stabilisering av columna».
Bakgrunn: Ny prosedyre for stabilisering ved mulig nakke- eller ryggskade
Tidligere: Nakkekragen i søpla?
– Prosedyren forenkler min arbeidshverdag pre-hospitalt, sier Nina Thorvaldsen, paramedic i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus.
Som masterstudent på Pre-hospital critical care (PHCC) ved Universitetet i Stavanger skal hun undersøke om prosedyren for spinal stabilisering er implementert i tjenestene og om e-læringsverktøy øker sjansen for implementering.
I løpet av mai neste år vil hun sende ut en nettbasert spørreundersøkelse som forhåpentlig vil gi svar på om helseforetakene, ambulansetjenestene og den enkelte utøver har tatt i bruk prosedyren «Stabilisering av columna fra skadested til avklaring» eller ikke. Nina håper at så mange som mulig vil svare, slik at undersøkelsen blir mest mulig representativ.

Få hender i været

På Ambulanseforums konferanse i høst holdt Thomas Hansen, ambulansearbeider i UNN, foredrag om den nye standarden som ble innført i år. Da han spurte hvor mange tjenester som hadde innført prosedyren var det kun noen få hender i været.
Hansen var en del av arbeidsgruppa som jobbet systematisk et år med å gå gjennom all forskning og evidens som er gjort på området, samt andre lands retningslinjer.

Systemsvikt?

Prosedyren gir kort fortalt føringer for når man skal prioritere rask transport til sykehus framfor spinal stabilisering, og når og hvordan spinal stabilisering bør gjennomføres.
– Prosedyren er et kompromiss mellom luftveier og et spinalt problem, som Hansen uttrykte det.
Nina utdyper hvorfor hun synes den nye prosedyren forenkler arbeidshverdagen.
– Prosedyren sier at ved «spinalsuspekt skademekanisme» kan  våkne pasienter, hvor man har utelukket endel gitte kriterier som nevrologisk utfall, distraherende smerter og åpenbar ruspåvirkning, inviteres til å gå ut av bilvraket og legge seg på båra. Det er jo dette jeg gjør i dag, men jeg har ikke støtte for dette i vår Medisinske Operative Manual (MOM). Nå kan jeg ta denne avgjørelsen og henvise til en prosedyre som er solid faglig forankret.
Prosedyren skal være innført i Helse Vest og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Les også: Sørlandsk førstehjelpsteknikk brukes internasjonalt
– Jeg ble litt skuffa da jeg hørte om håndsopprekningen, innrømmer Elisabeth Jeppesen, som ledet arbeidsgruppen. – Det kan være at prosedyren er innført, men at de som jobber i tjenesten ikke vet det. I så fall er det systemsvikt og ledere som ikke har fulgt opp.
Samtidig kjenner hun til at én ting er å si at man implementerer en ny prosedyre, en annen ting er å gjennomføre det i praksis. Implementering er rett og slett et eget arbeids- og forskningsfelt.

– Prosedyren kan ikke ignoreres

Det er opptil hvert helseforetak å implementere prosedyren.
– Prosedyren kan ikke bare ignoreres. Den er såpass kunnskapsbasert og velfundert, sier Jeppesen.
Så er det egentlig noe kontroversielt med prosedyren?
– Det er ikke den helt store forskjellen fra tidligere, mener Jeppesen. – Det nyeste er kanskje at om pasienten er kritisk skadet, så skal man prioritere rask transport. Tidligere satte man på nakkekrage. Og det er nytt at man tenker at nakkekrage ikke er den eneste formen for stabiliseringsmetode av nakken.
Prosedyren for spinal stabilisering ble for første gang presentert av Per Kristian Hyldmo, overlege ved Sørlandet sykehus, på Ambulanseforum i fjor. Høringen var i fjor høst.
– Implementering tar tid! fastslår Jeppesen.