Hopp til hovedinnhold
Sykehuspersonell Mark Domingo setter på turnike på et Tactical combat casualty care (TCCC) – kurs i Japan. TCCC-kurset forbereder en på prehospital skadehåndtering i miljøer med konflikt eller krig. Foto: Barry Hirayama.


Skal turniké brukes i Norge?

Metoden ble lagt til side etter en del debatt for 15-20 år siden, ifølge NKT Traume. Nå har den dukket opp igjen. 

Turnike er en gammel metode for å stanse livstruende ekstremitetsblødninger.

Ved Boston Marathon bombene ble turniké brukt på mange med ekstremitetsskader, og noen mener de var helt nødvendige, mens andre hevder de var ubrukelige og skadelige.

To nye artikler har tatt for seg hva vi vet om bruken:

PubMed: «Safety and Appropriateness of Tourniquets in 105 Civilians» og
«The state of the union: Nationwide absence of uniform guidelines for the prehospital use of tourniquets to control extremity exsanguination»

Burde med i PLIVO-opplæring
I forbindelse med innføring av prosedyren for «pågående livstruende vold – PLIVO» foreslo NKT-Traume i sitt høringssvar at opplæringsprogrammet skulle inneholde en kort oppfriskning i behandling av livstruende blødninger.

Dette ble ikke tatt til følge i utformingen av opplæringen. Vi tror likevel det kan være nyttig å oppfriske ikke bare bruk av turniké, men også behandling av livstruende ekstremitetsblødninger med standardmetode.

I USA har American College of Surgeons – Committee on Trauma i samarbeid med Department of Homeland Security startet en kampanje for tidlig bruk av turniké ved livstruende blødninger som ikke kan kontrolleres med kompresjon, elevasjon, dyp pakking og stramt elastisk bind – som fortsatt er standardmetoden for kontroll av ekstremitetsblødninger fra penetrerende skader.

Her er American College of Surgeons retningslinjer, og her er Department of Homeland Security sine.

Problemer og bivirkninger
Turnikéen har altså gått fra å være bannlyst til en nødforanstaltning ved livstruende blødninger som ikke kan kontrolleres med andre metoder.

Turniké er ikke uten problemer og bivirkninger. Den kan medføre venestase, som gir økt blødning og større risiko for kompartmentsyndrom, og den kan ikke stoppe blødning fra arterier i beinmargen.

Den kan gi iskemi av et større område enn det skadde fordi den legges over skaden, og reperfusjonen som oppstår når den løsnes kan gi arytmi og blodtrykksfall.

Det er altså viktig at turniké ikke ligger lenger enn høyst nødvendig – til pasienten er utenfor farlig sone eller blødningen kan håndteres bedre.

Turniké som legges på etter at pasienten er i sjokk har dårlig effekt. Ved blødninger som ikke kan kontrolleres på andre måter bør den altså legges rask.

Les mer om saken hos NKT Traume