Terror og skoleskyting skaper økt uforutsigbarhet og utrygghet i samfunnet. En ny masteravhandling i undervisningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen konkluderer med at elevene må lære mer om dette på skolen, står det i et innlegg i Dagbladet.

Nye planer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Utdanningsdirektoratet viser at beredskap er på vei inn i skole- og utdanningssektoren. Men det er ikke nok med planer, det må også trenes i praksis. Samtidig må en være varsom, slik at dette ikke skaper unødvendig frykt eller smitteeffekter hvor fokus på beredskap gir ideer til voldelige handlinger.
Barn og unge møter sikkerhetstiltak og beredskapstenkning på mange andre områder i hverdagen: På ferieturen, i lekeparker, i trafikken, på fly og tog. Hittil har det vært lite eller ingenting av dette i norske skoler. Barn og voksne må trenes i å håndtere en plutselig og dramatisk risikosituasjon. Men dette er ikke nok.
Elever og lærere bør ikke bare trenes i faste prosedyrer og handlemåter, men elevene må også forberedes på at det plutselige - det overraskende og uforutsigbare - er en naturlig del av livet. Masteroppgaven «Klasseledelse i Risikosamfunnet» (Nyhamn, 2015) peker på hvordan skolen i altfor liten grad ivaretar dette.
Å forberede barn på risiko handler om å forberede på noe vi ikke kan si med sikkerhet hva er. For å utvikle seg på dette må elevene lære om det utrygge og det usikre. Vi må gi dem tillit, ved å tørre å utfordre dem på det som kan være risikofylt - og det som er ukjent. I nevnte masteroppgave er det forsket på hva som trengs for å håndtere en gitt uforutsett og plutselig situasjon. Selvstendighet, initiativ, vurderingsevne, kreativitet og kjennskap til egne reaksjonsmønstre er noen. Dette er kompetanseområder som vanskelig lar seg telle og måle. Derfor er de også nedprioritert.
For å unngå frykt og uheldig oppmerksomhet rundt beredskapsøvelser, bør gjennomføringen skje gradvis - litt om gangen, tilpasset alder og modningsnivå. Fra et rom blir mørkt og eleven tar beskyttelse under pulten til alarmprosedyrer og større evakueringer og handlemåter. Etter hvert bør dette skje i samarbeid med nødetatene ved øving på skoleskyting eller liknende hendelser. Slike øvelser må alltid kobles til grundige samtaler og diskusjoner, gjerne med henvisning til dagsaktuelle hendelser i verden. Foreldrene må også trekkes inn i øvelsene, for eksempel hvordan henting kan skje hvis alvorlige hendelser skjer. Mange elever og foreldre har også bakgrunn fra land hvor slike øvelser og uforutsette hendelser er mer vanlig enn i Norge.
Det er også viktig at ikke øvelsene blir rituelle, hvor alt skjer likt hver gang. Det vil virke mot sin hensikt.
Les hele innlegget hos Dagbladet