På EMS2016 hadde ledere og fagledere en egen sesjon hvor de drøftet utfordringer i sine tjenester.

Les også: Ti steg for å bedre overlevelsen ved hjertestans
Mer fra EMS2016: Det må et system til for å redde et liv
Sesjonen var ledet av Jerry Overton fra USA, og i panelet satt representanter for store prehospitale tjenester i Danmark, England, Frankrike og Korea. Norge var representert ved generalsekretær Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse.
Fionna Moore, som leder Londons ambulansetjeneste, med en befolkning på ni millioner, en 24/7-kultur og 32 forskjellige sykehus, snakket tidligere på dagen om hvordan man skal oppfylle samfunnets forventninger. Hun åpnet med å spørre: Hvem er egentlig samfunnet? Pasienten? Publikum? Beslutningstakere? Myndigheter? Personellet?
Tall fra London
I London opplever de, som mange andre steder, økende etterspørsel etter ambulansetjenester og en aldrende befolkning. Responstidskravene er at 75 prosent av akutturene skal være framme innen åtte minutter, mens transportambulanser har et krav på 95 prosent innen 19 minutter. De har også kvalitetsmål som inkluderer overlevelse og utkomme ved hjertestans, STEMI, hjerneslag og diverse lokale kliniske indikatorer (Local Clinical Performance Indicators - CPI) – de samme kvalitetsindikatorene som man ønsker å innføre i Norge.
På en vanlig dag har de 5000 telefoner til nødnummeret 999. 3000 hendelser. 2200 blir kjørt til sykehus, 1400 akutturer, 1600 vanlige turer og 520 telefonråd.
Den nasjonale politikken er at man skal gi spesialistbehandling om nødvendig, lokal behandling om mulig og det er et økende fokus på at hasteturer lenkes til kommunehelsetjenesten.
Så hvorfor ringer folk til nødnummeret? Over halvparten mener at det er en livstruende situasjon de ringer for. 23 prosent melder fra om alvorlige ulykker. 20 prosent melder om brystsmerter. 18 prosent melder om alvorlig skade.
I London gjorde de en undersøkelse i 2006 som viste at 40 prosent mente at de ville få behandling raskere om de ble tatt med til sykehus av ambulansen.
800 klager i måneden
I tillegg til et økende antall eldre har de mange med psykiske problemer, og prøver å bygge opp en døgnkontinuerlig tjeneste med psykiatriske sykepleiere på AMK. De har også en rekke frequent flyers med komplekse sosiale behov og helsebehov.
Undersøkelser viser at 32 prosent ønsker er at ambulansen skal komme raskt, og en kvantitativ studie har vist at de må vente syv minutter ved alvorlige bilulykker. Gamle som faller må vente 11 minutter, og folk med brekte bein må vente mellom 30-60 minutter.
Det kommer inn 800 klager i måneden. Over halvparten klager over sen respons. Litt over 300 klager over personellets oppførsel på stedet. Litt under 100 klager på trafikkdirigering, og 59 klager på selve behandlingen.
Samtidig oppgir 92 prosent av pasientene at de er fornøyde. Eldre er mer fornøyde enn yngre.
Mangel på ambulansepersonell
Beslutningstakerne i helsesystemet ønsker at ambulansetjenesten gjør mer detaljerte vurderinger og lar flere pasienter bli hjemme, mens personellet føler at det er vanskelig å la pasientene være hjemme om man ikke vet hvilken behandling de vil få etterpå.
– Alle vil at vi skal gjøre det bedre hele tiden, oppsummerte Fiona Moore på EMS2016.
For å forbedre tjenestene nevnte Moore at det kreves jevnlig trening, og at personellet har behov for utvikling i karrieren, tilgang til godt utstyr og forbedring og jevnlig utskifting av kjøretøyene. Det er en økende mangel på ambulansearbeidere i England, og derfor viktig å holde på personellet.
I framtiden ønsker man å gi personellet mer vurderingskompetanse i London, og de ønsker også å gjøre kvalitetsindikatorene mer pasientbaserte.
På lederforumet var det flere som fortalte om økende bruk av ambulansetjenesten. Tyskland fremhevet også behovet for utdanning og trening av personellet. Prehospital leder i Paris, Pierre Carli, trakk også fram utkalling av ressurser som en utfordring og forventninger i befolkningen. I Korea fortalte leder for akuttmottaket i Seoul og medisinsk fagdirektør for branntjenesten som også driver ambulansene, Sang Do Shin, at de har femårsplaner, og det fungerer visstnok bra. Utfordringen der er å bli bedre og å jobbe sammen i et stort system.