Korsryggsmerter er mest utbredt når det gjelder tapt livskvalitet, mens klemulykker utgjør den største risikofaktoren for dødsfall – og gir de største samfunnskostnadene, ifølge Gemini.
På oppdrag fra Arbeidstilsynet har SINTEF utarbeidet en rapport som viser beregninger på hva dødsfall, skader, behandlinger ved legevakter og i spesialisthelsetjenesten, sykefravær, uførepensjon og tapt livskvalitet koster samfunnet hvert år. Alt relatert til jobb.30 milliarder er den stipulerte summen.
– 63 prosent av de totale kostnadene utgjøres av tapte leveår og tapt livskvalitet som følge av sykdom og skader. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon utgjør 37 prosent, opplyser Tarald Rohde og Karl-Gerhard Hem ved SINTEF.

Ønske om en samfunnsøkonomisk vurdering

Siden Arbeidstilsynet har ansvar for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, ønsker de også basiskunnskap om hvor de store samfunnskostnadene ligger for å kunne planlegge og prioritere forebyggende arbeid framover.
Tilsynet ønsket også en inndeling av samfunnskostnader etter risikofaktorer i arbeidsmiljø. Er det organisatoriske, kjemiske, biologiske, ergonomiske eller tekniske faktorer som spiller inn?

Data fra enkeltundersøkelser

– Vi har valgt å legge hovedvekten på de direkte kostnadene og kostnadene ved tapt liv og sykdom/skade, sier Karl-Gerhard Hem.– I arbeidet har vi først og fremst brukt registerdata og dokumentanalyse.
– I tillegg har vi gjort intervjuer med personer og institusjoner som arbeider med helsestatistikk og arbeidsmiljø, sier Tarald Rohde.
Forskerne har møtt flere utfordringer under arbeidet. Siden det ikke finnes noen sammenhengende registrering over sykdom/skader ervervet på jobb, har de måttet ty til enkeltundersøkelser og vurderinger.
Arbeidstilsynet selv har for eksempel oversikt over dødsfall på arbeid. NAV over antall sykefravær. Norsk pasientregister over behandlingskostnader. Der det har vært mangelfulle registerdata, har forskerne vært nødt til å foreta sannsynlighetsberegninger, samtidig som de har støttet seg på annen forskning.
Noe av det viktigste de fant, var et internasjonalt arbeid som pågår for å bøte på mangelen av data. WHO’s «Global burden of disease» (GBD) gir en god beskrivelse av tapte leveår og tapt livskvalitet. Her sender åtti land inn statistikk.
Les mer om saken hos Gemini