Men foreløpig bare i Sør-Trøndelag, selv om systemet er klart for hele landet.

Fra klokken 09.00 i dag gikk nødappen SmartHelp i skarp drift når det gjelder muligheten for å chatte med 110 og 113. Foreløpig er det bare Sør-Trøndelag som har tatt i bruk funksjonen i en pilot.
– Systemet er ferdig. Det er stabilt. Det er hyperkryptert, og alle offisielle nødmeldesentraler kan ta det i bruk, sier Fredrik Øvergård som står bak appen SmartHelp.
Dette er en tjeneste som kan brukes av døve, stumme, hørselshemmede, om man blir utsatt for vold i hjemmet eller befinner seg i andre farlige situasjoner hvor man ikke kan snakke.
Bakgrunnen for appen Øvergård har stått i bresjen for å utvikle, er at han lå 40 minutter med brukket rygg og lungekontusjon etter en alvorlig sykkelulykke på Vikhammeråsen i Malvik. Ambulansen strevde med å finne posisjonen hans, og Øvergård lå og hørte at den kjørte feil.
I utgangspunktet er SmartHelp en posisjonerings-app, men kan nå brukes til langt flere ting.
– SmartHelp er en samvirke-app mellom nødmeldesentraler, og nødmeldesentral og publikum, sier Øvergård.

I flere andre land

Flere land, blant annet Sverige, Storbritannia, Irland, Island og USA, har hatt sms-tjeneste for døve i flere år. I noen av landene er det kun døve eller stumme som kan registrere seg for tjenesten.
– Ingen av disse tjenestene har posisjonering slik vi har.
Her i landet har man smertelig fått erfare at det kan være lurt å ha en slik tjeneste for alle - i situasjoner hvor å ringe kan være farlig. Ungdommene som overlevde massakren på Utøya den 22/7-11 vil trolig nikke gjenkjennende. Det samme vil de som blir utsatt for vold i hjemmet.
Den 28. april 2013 gikk Dagbladet ut med at Justisminister Grete Faremo (Ap) garanterte at et sms-system for døve skulle være på plass innen 2015.
Les også: – Justiminiseter Grete Faremo feilinformerer
– Vi gir DSB i oppdrag å utvikle den, sammen med brukerne, sa hun.
Det skjedde ikke.
Nå er altså løsningen her, klar til å bli tatt i bruk av alle nødmeldesentraler. En løsning som tilbyr mer enn skriftlig kommunikasjon.

Eksempler på nødsituasjoner

Det er flere eksempler på nødsituasjoner hvor døve har merket behovet for å kunne melde nødmeldetjenesten:
Da døve Maren Oriola fikk pustevansker og brystsmerter, var det uråd å få ambulanse. Teksttelefonen for døve nektet å sette over til 113.
Marita Løkken (27) jobbet som avisbud da hun oppdaget en brann ved Malvik videregående skole, men kunne ikke ringe nødetatene fordi hun er døv. (Sjekk NRK ”Enklere å bestille pizza”)
Liv Eva Stø forteller NRK om fire ganger hun gjerne skulle hatt mulighet til å kontakte nødmeldetjenesten. Mest kritisk var en morgen hun ble akutt uvel og besvimte.
Erling Pedersen måtte stå hjelpeløs og se på båten som brant opp, forteller han Bergensavisen. («Vi kan sende folk til månen, men å få be om hjelp går ikke».)
Les også: Døv ventet fire timer med hjerneslag

Kjempet i 14 år

I Norge er det 5000 døve og 700.000 hørselshemmede. For disse er det lettere å bestille taxi enn å få nødhjelp.
Norges Døveforbund har nå kjempet for nød-SMS i 14 år.
SmartHelp er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge og Trondheim kommune.
En viktig presisering til slutt: I dag er det operatøren på nødsentralen som vil initiere en chat, ved å spørre innringer. Det er altså ikke fritt fram å chatte i vei. Laster man ned appen kan man blant annet markere hvilke språk man snakker, og om man er døv, stum eller blind. Operatøren kan se dette på skjermen sin, og dermed starte en chat om innringer av ulike grunner ikke kan snakke, eller finne riktig tolkespråk - om det skulle trenges. For å få med denne informasjonen må man ringe inn via appen.